Lesetekster:
4.Mos 13,17-27, Rom 1,16-17
"Prekentekst":
Markus 6,1-15
1 Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.
2 En stor folkemengde fulgte etter ham fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke.
3 Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.
4 Påsken, jødenes høytid, var nær.
5 Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?»
6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
7 Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»
8 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:
9 «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»
10 Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn.
11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha.
12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.»
13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.
14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
15 Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.
"Hva har dere?"
Den våkne leser vil se at jeg «jukser» med prekenteksten.
Denne helga er det menighetstur til Jakobsbakken i Sulitjelma med Bodø menighet.
Da velger jeg teksten som settes opp til familiegudstjeneste, men bruker Markus’ utgave av den fantastiske beretningen.
Jesus tar utgangspunkt i det vi har. «Hvor mange brød har dere?”
Dette er et veldig viktig poeng å få med seg.
Vi ser så fort på det vi mangler. Det vi så gjerne skulle hatt. Verst av alt er hvordan vi ser på det «de andre» har. Sammenligning er som før sagt et djevelens lureri som utarmer oss.
Jesus tar utgangspunkt i det vi har. De nådegaver vi har fått, samtidig som han uten tvil kan supplere om han ser det formålstjenlig. Utgangspunktet vårt må være det vår menighet er og har fått.
Det vil Jesus bruke, om vi er villige og slipper han til.
«Vi er så få, har så begrenset med ressurser og skulle vært flere i både den ene og andre aldersgruppen,» sier vi ofte.
Dette kan godt være sant på mange måter, men som ensidig fokus blir det bare så feil.
Spør heller: «Hva er Jesus i stand til?»
Jesus gjør videre noe utrolig fint og viktig. Han lar disiplene dele ut brød og fisk.
Han lar underet skje i disiplenes hender. Tenk deg for en rystende opplevelse.
Etterpå så de vantro på hverandre. «La du merke til det, Bartolomeus? Vi bare brøt og ga folkene – og det tok ikke slutt. Hvordan er det mulig?»
Det er mulig, fordi det er Jesu under som skjer i våre hender. Han kan få det vi ofte synes er stusselig til å rekke langt.
Jeg gleder meg til å la barna dele ut kjeksfisk til menigheten.
Det blir ikke samme opplevelsen, men vi får være med, og Gud er både mektig og raus.
Litt av de samme perspektiv kunne vi trukket opp om vi tok den egentlige prekenteksten i Johannes 4. Den samaritanske kvinne som Jesus møtte. Det står at han MÅTTE DRA denne upopulære veien som jødene sjelden tok gjennom Samaria. Jesus gjør det for å møte henne, og ikke minst lære oss noe.
En kvinne med en ukurant historie. Det er hun virkelig ikke alene om.
Hun fikk møte Jesus, og hun lot seg utfordre, om det var aldri så sårende.
Så løper hun fra hele vannkrukka og inn til landsbyen. Her forteller hun oppspilt hva hun har opplevd, og hvem hun tror hun har møtt. Landsbyens folk kjenner henne, men lytter nok på henne til at de også får møte Jesus. Han ble hos dem i to dager. «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Joh 4,42
Hva har Jesus gjort for deg? Fortell det hvor du får sjansen. Jesus tar det derfra.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Bodø 28. august
Kjetil Karlsen
