Lesetekster:
Ef 4,29–32, Mark 11,25–26
Prekentekst:
1 Mos 33,1–11 Jakobs møte med Esau
"Tilgivelse"
1 Jakob så opp og fikk øye på Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene.
2 Han stilte slavekvinnene og barna deres lengst framme, Lea og barna hennes bak dem og Rakel med Josef bakerst.
3 Selv gikk han foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden, til han kom bort til broren sin.
4 Men Esau sprang imot ham og omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt.
5 Esau så opp og fikk øye på kvinnene og barna. Da sa han: «Hvem er det du har med deg?» Jakob svarte: «Det er de barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.»
6 Slavekvinnene kom da fram med barna sine og bøyde seg til jorden.
7 Lea kom også fram med barna sine og bøyde seg. Til slutt gikk Josef og Rakel fram og bøyde seg.
8 Esau spurte: «Hva ville du med hele den flokken jeg møtte?» «Jeg ville at min herre skulle se på meg med velvilje», svarte han.
9 Da sa Esau: «Jeg har rikelig, bror. Behold du det som er ditt!»
10 «Nei, kjære deg», svarte Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gaven min! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg.
11 Ta nå imot gaven som jeg lot sende deg! For Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger.» Jakob ba ham så inntrengende at han tok imot gaven.
Dagen kalles gjerne «tilgivelsens søndag,»
men egentlig er vel hver søndag en tilgivelsens dag. Det er Herrens dag til minne om Jesu oppstandelse. Det er da nåde og tilgivelse som står i sentrum. Kanskje ord som fort blir selvfølgelige.
Med dagens tekst gis dette tema kanskje en litt overraskende vinkling.
Jakob får stå i sentrum, og det virker langt fra opplagt.
Hvem var han så? Bak seg hadde han en historie med svik og lureri, som etter hvert førte til at han følte han måtte «rømme landet.»
Igjen viser Gud sin grensesprengende kjærlighet og omsorg. Den kan trosse alt om den blir tatt imot.
Jakob fòr med svik, men ble likevel velsignet av Gud. For en forunderlig Gud vi har!?
Samtidig: Uansett hvordan vi steller oss, så kommer en oppgjørets dag.
Å bagatellisere, bortforklare, benekte og rømme blir bare utsettelser.
Jakob var nå på vei for å møte sin bror, og det var med tungt hjerte og skjelvende bein.
Hva ville han møte?
Han ordna med stor forsoningsgave som han sendte i forveien.
Et oppgjør måtte til, og Jakob fryktet det verste. Esau med 400 mann lovet ikke godt.
Det Jakob kunne gjøre var å be om tilgivelse og strekke seg langt for å få til en forsoning.
Slik kan vi også alltid be om tilgivelse. Kreve den kan vi derimot ikke.
Da er det mulig å få tilgivelse og nåde. Den som krever tilgivelse har enda ikke skjønt hva det dreier seg om.
Et tankeeksperiment: Tenk om «den fortapte sønn» hadde kommet hjem til sin far, unskyldt og bortforklart og til slutt bedt om flere penger fra sin far. ???
Vi kan alltid be om tilgivelse og nåde.
Den som i ærlighet kommer slik til Jesus, vil aldri bli vist bort.
I møte mennesker imellom er det derimot ikke alltid mulig å få tilgivelse. Kreve det kan vi ikke, men be om det og tilby forsoning.
Guds storhet vises også ved at Esau ble velsignet, selv om broren lurte til seg Isaks velsignelse.
Jakob ble også velsignet. Sannelig, vi har mye å lære ved å være sammen med Jesus.
Jakob ville gjøre opp for seg, og vise i konkret handling hva han mente og ba om.
Han fikk til slutt lov til det, og Esau tok imot offeret. Det var godt for Jakob.
Jakob ”betalte” for seg. Det som gjorde forskjellen var likevel Esaus vilje til tilgivelse.
Overfor Gud skal og kan vi ikke betale.
Det oppgjøret tok Jesus seg av, og vi kan ta imot nåde og tilgivelse.
«Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder vi å elske hverandre.» 1 Joh 1,10-11
Når jeg har sett og tatt imot dette, er det ingenting jeg ønsker mer enn å vise min takknemlighet. Med alt jeg er og har fått av Gud vil jeg ikke betale, men vise min takknemlighet med å være med i tjeneste for han. Det kan vi alle på vår måte.
Den som vandrer med Jesus, går ikke vill.
Tilgivelsens søndag….
Nåde er noe absurd stort noe. Til å grunne på, eller meditere over?
Da kan det virkelig bli en god søndag.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Lillesand 14. august
Kjetil Karlsen
