Taler/Preken 19.juni 2022 - 2. søndag i treenighetstiden

Preken 19.juni 2022 - 2. søndag i treenighetstiden

Lindeløv, Bjarne
19.06.2022
Lesetekster: Rom 6,3–8, Joh 3,1–13 Prekentekst: Esek 36,25–29a
Esek 36,25–29a Renselse og et nytt hjerte

23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem.
24 Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land.
25 Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene.
26 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.
27 Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.
28 Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
29 Jeg befrir dere fra all urenhet. Så kaller jeg kornet fram og gjør grøden stor; jeg gir dere ikke sult. 
          

For to uker siden feiret vi Pinsen og den kristne kirkes tilblivelse. I dagens tekst er vi fortatt inn under pinsens budskap. I pinsen gikk disiplene for første gang ut for å preke i offentligheten. Ledet av den hellige ånd overvant de sin angst og begrensede selvtillit. Peter holdt den første kristne preken som er overlevert oss. Mennesker kom til tro og lot seg døpe på grunn av denne talen. Ikke bare 1 og 2 men 3000 mennesker kan vi lese om. 
Kirken har eksistert like siden og noen mener kanskje at den er blitt gammel og svak. Da Kirken feiret sin bursdag for to uker siden var vi nok ikke var så mange som deltok. 

Dagens situasjon er kanskje ikke så ulik den tiden dagens prekentekst taler om. Dette er tiden da profeten Esekiel fikk i oppdrag å bringe budskapet ut til Israelfolket. Vi er noen hundre år før Peters sin tale. Esekiel talte til israelittene som var i en troskrise og opplevde en viss trostretthet. De følte seg forlatt av Gud, der de var i sitt babylonske eksil. I landflyktigheten hadde Israelfolket mistet sitt religiøse hjem. De lengtes etter det som står i Salme 27,4: «Å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel.» Men Profeten lar ingen tvil være om at Guds folk får som fortjent. 

Er dette annerledes i den kristne kirke i dag? Får også vi som fortjent? Hvor mange mennesker vender den kristne kirken ryggen fordi den oppfattes som overflødig, fordi det er så lite liv i den, eller fordi den har gjort seg uaktuell og ikke taler til menneskers hverdagsliv og utfordringer? Noen mennesker vender kirken ryggen fordi de søker den «sanne» kirken med den «riktige» tro. Andre forlater den fordi den ikke oppfattes som relevant til å gi svar på utfordringer som mennesker møter i dagens samfunn. Atter andre føler seg kanskje ikke hjemme i de former gudstjenesten har. Disse grunner kan være berettiget og forståelige. Men det er to ting vi ikke må glemme. Det ene er spørsmålet om ondskapens grunn og det andre er hvori vi begrunner håpet og ønsket om forandring.

Overfører vi Esekiels svar til Israelfolket på dagens situasjon da avsløres det at den kristne kirke ikke er «syk» fordi noen mennesker mener eller skriver det ene eller det andre om den som noen kan være uenige i. Nei det er nok også i dag mitt eget steinhjerte, som Esekiel taler om, som bidrar til å tilsløre Gud i verden. Det er så mye kulde, dødt liv og hjertehardhet i meg selv, at jeg må vare meg for å søke etter grunnene til den hos andre. 
Den kristne kirke er ikke først og fremst en organisasjon som leverer tjenester. Slik har vi kanskje degradert vår forståelse av menigheten. Men da overser vi at jeg selv er del av dette felleskap og dette fellesskap trenger meg. Paulus kalte nettopp den kristne menighet for Kristi kropp. En kropp hvor vi er lemmene. Om denne kropp er levende og funksjonsdyktig avhenger av om jeg lar Kristus være kroppens hode, og om jeg som lem stiller meg til tjeneste og om jeg er der for og med min neste.

Gis det håp om endring? Hva kan vi gjøre? Hva må vi sette i bevegelse? Svaret som dagens prekentekst gir oss, er entydig. Våre nokså velmente anstrengelser redder verken oss selv eller den kritne kirke og minst av alt verdenen. Det eneste håp for endring ligger i det som Gud gjentar fem ganger i dagens tekst: «Jeg vil». Gud sier også til oss i dag:
•    Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene
•    Jeg vil hente dere fra folkeslagene
•    Jeg vil stenke rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet
•    Jeg vil gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere
•    Jeg vil gjøre dere til nye mennesker som har gleden i å høre og å gjøre

Vårt håp ligger i dette som Gud sier: Jeg vil. Guds begrunnelse for dette kan gjøre oss bedrøvet. For Gud vil gjøre sin kirke hel slik at folkeslagene, de som står utenfor skal få se den levende Gud. Guds handling retter seg mot verden: «Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem.» Dette gjør Gud ved å gi oss sin Ånd slik at vi skal få en kraft som stråler. 

Hvordan skjer det? Det skjer ikke nødvendigvis ved at den kristne kirke blir reformert eller at institusjoner blir fornyet, at strukturer endre seg. Sin utstålingskraft få Guds kirke der hvor mennesker få en hjertetransplantasjon. For Gud sier: «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.»

Den største fare vi står i med denne hjertetransplantasjonen Gud gir oss, er om vi selv støtter dette kjøtthjerte fra oss, og ikke gir Gud rom i vårt liv. «Jeg vil»: Dette sier Gud 5 ganger i prekenteksten. Gud er uforbederlig nådig og grenseløs optimist. For det folk som har vanhelliget hans navn, for dette folket vil Gud helliggjøre sitt navn.  

Paulus sammenfatte denne mektige inngripen i sine ord fra 2. kor. 5,17 «Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Men hvordan blir vi forvandlet gjennom Guds Ånd? Muligheten for denne forvandling får vi i Dåpen. Det er i dåpen vi billedlig talt får kjøtthjertet, for det er i dåpen vi blir Guds barn. Som det står i Gal 3,26 «For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.» Dette betyr også at det er i dåpen at vi får del Guds frelse gjennom Jesus Kristus død og oppstandelse. Som Paulus sier det Rom 6,3-4: «vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?  4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.» Ja, dette er vårt håp, at det er Gud som vil, at det er Gud som handler og at den Gud vi tror på handler med oss med en kjærlighet som er utenfor vår fatteevne. Skal vi lese fra Titus 3,4-7: «4 Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5 Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 6 som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7 så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.»

Men hva vil det si at den kristne dåp er en ånds dåp. I dette ligger presis det som Jesus kaller Ånden – nemlig Talsmannen. For gjennom dåpen skaper Gud en mottakelighet i oss, billedlig talt i våre hjerter. Gjennom Ånden taler Gud til oss, og han minner oss igjen og igjen om den frelse han gir oss i Jesus Kristus. Gud blir ikke trett av å kalle på oss som sine barn, som han vil ha fellesskap med. I dåpen legger Gud i mennesket anlegget for at han kan påkalle oss, også om det så tar et helt liv før mennesket tar imot. 

Det kjøtthjerte Esekiel bruker som bilde får vi i dåpen og dette er alene Guds verk. Det er Gud som skaper forutsetningen for frelsen og det evige liv gjennom sin sønn Jesus Kristus som tar på seg alt det vi mislykkes med. Det er Gud som gi oss ånden som forny, Ånden som viser oss hvem Gud er, og det er Gud som skaper i oss gjennom dåpen den kanal hvor han til stadig kaller oss til tro på ham. 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.

Amen
Powered by Cornerstone