Taler/Søndagsbrev 29.mai 2022 - Søndag før pinse

Søndagsbrev 29.mai 2022 - Søndag før pinse

Karlsen, Kjetil
29.05.2022
Lesetekster: 1 Kong 19,3b-13, 1 Joh 5,6-12 Prekentekst: Joh 16,12-15

Joh 16,12-15 Når sannhetens Ånd kommer

12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
13 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme.
14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
15 Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
 
Jesus er nå hjemme hos sin Far etter himmelfarten.
Ellers som en kommenterte på torsdag. Nå jobber Jesus fra hjemmekontor!
På sett og vis kan det være mye i det, men selv det gir for mye «distanse.»
Vår Herre og mester er nemlig ikke langt borte fra en eneste av oss.
Vel dro han hjem på Kristi himmelfartsdag, for det livsviktige oppdraget var fullført. Nå er han igjen forherliget. Løftet opp.
Først løftet opp på korset, så lagt i graven før han igjen sto opp for aldri å dø igjen. Til slutt løftet opp til herligheten. En eneste lang bevegelse. Vår frelsers forherligelse.
Så sto de der alene igjen og så etter han. Med mange rare tanker gjennom hodet?
«Vent» var beskjeden de fikk. «- dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» Luk 24,48
Å vente er noe av det verste vi kan be moderne mennesker gjøre. Disiplene var sikkert bedre enn oss til det. (Ja, selv jeg minnes en tid da vi var mer vant til å vente.)
De skulle vente på at Den hellige ånd skulle gi dem kraft. 
Hadde de alt fått et forskudd? Noe hadde de i alle fall grepet.
De hadde vendt tilbake til byen uten å være nedbrutt, usikker og redd.
«Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud.» Luk 24,52f. Sterkt av dem som just så ham forlate.
«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» v 12 
Hva mener han med dette? En fortsatt åpenbaring etter at Jesus har forlatt? 
For å forstå dette rett, må vi tenke mer i retning av «dere 
skal skjønne mer. Senere.» Ny åpenbaring gis ikke etter Jesus. Ånden skal imidlertid 
vise dem mer av det Jesus sa og gjorde. «Han skal herliggjøre meg, for han skal ta
av det som er mitt, og forkynne det for dere.» v 14 
Ånden skal vise dem det de alt hadde sett og hørt sammen med Jesus. 
Som en veileder sa til meg en gang. Etter å ha lagt fram min historie spurte jeg: 
Hva hører du? Han tenkte seg godt om og svarte: Kanskje en som allerede har det 
han søker?
De «hadde det» på en måte allerede, men de trengte tid og ikke minst hjelp til å 
«ta det inn.»
Vår tekst er fra Jesu avskjedstale, men alt i Cæsarea Filippi, når Peter sier: «Du er 
Messias,» (Mark 8,29,) viser de at de hadde langt igjen før de skjønte Jesu oppgave. 
Peter prøvde å stoppe Jesus. Selv etter oppstandelsen, på veien til Emmaus, viser
de at de har langt igjen. De trenger hjelp, og nå skal de få den.
De trengte det samme som vi trenger, nemlig Ånden som lærer.
Vi snakker ikke om kunnskap i vanlig forstand. Det er ikke slikt du tilegner deg med 
en master eller doktorgrad. Det handler om erfaring, og om det Ånden får vise oss. 
Samtidig som det handler om å lese. Åpenbaringen skjer på forskjellig vis gjennom 
Guds ord, men alltid ved at Ånden gjør ordet levende for oss. Da kan vi som 
disiplene «se Jesus.» Det beste bevis på Åndens nærvær og handling, er at Jesus 
blir virkelig og stor.
Teksten gir på en måte nytt innhold til det populære uttrykket: Livslang læring. 
Ånden lærer oss gjennom et liv med Jesus. I lidelse, gode dager og glede. Ånden har 
mye å vise oss, og han er ikke ferdig før vi er hjemme hos Jesus.
«Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for 
dere.» v 14
Vi har det vi trenger i evangeliet. Både til liv og salighet. Men Ånden må åpenbare det 
for oss og gi det «liv.» Så det blir eksistensielt. 
Jeg må se at det angår meg og mitt liv. 
Ånden viser meg Jesus, og jeg får se meg selv og ikke minst sammenhengen her. 
Jeg må se at jeg trenger Jesus.
Uten Ånden blir Ordet bare ord.
Uten Ånden blir bekjennelsen besvergelse.
Av og til sukker vi kanskje. Hadde vi bare levd, så vi kunne treffe Jesus. 
Hvor mye hadde det egentlig forandret? 
Det er nå Ånden vil gjøre sitt verk, så Jesus blir virkelig for oss og slik blir Gud stor. 
Den han er. Fader, Sønn og Ånd. 
Vi trenger ikke sukke, for av og til er avstand til og med positivt.
På avstand får du bedre perspektiv. Det meste får rette proporsjoner. Det viktige blir 
viktig. Kanskje er det lettere å se sporene av Guds verk. Hans gode gjerninger og 
hans uendelige kjærlighet.
Ånden vil «veilede oss til hele sannheten.» 
Hva var det Jesus sa: «Jeg er veien, sannheten og livet.» 14,6
«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne 
sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Joh 8,31-32

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
God søndag!
Kjetil Karlsen

 
 
 
Powered by Cornerstone