Taler/Preken 8.mai 2022 - 4.søndag i påsketiden

Preken 8.mai 2022 - 4.søndag i påsketiden

Lindeløv, Bjarne
08.05.2022
Lesetekster: Apg 8,26–39, 2 Kor 4,14–18 Prekentekst: Joh 14,1–11
Joh 14,1–11 Veien, sannheten og livet

1 La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!  
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?  
3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.  
4 Og dit jeg går, vet dere veien.»
5 Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»  
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.  
7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»  
9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’?
10 Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.
11 Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.
          

Denne søndagen kalles «jubilate». Vi skjønner av navnet på dagen at jubilate har med jubel å gjøre. Men denne søndagens prekentekst begynte ikke med jubel for disiplene. «La ikke hjertet bli grepet av angst», sa Jesus. Angst er noe av det mest utmattende og gledesødeleggende som tenkes kan. Er man redd for noe konkret, ja så er man redd. Kanskje har man en fobi. Mange går på kurs for å la seg kurere mot ulike fobier, det være seg flyskrekk eller frykt for edderkopper. I seg selv er det ille nok for den som er redd, men angsten kan være enda verre, for har man angst, vet en ikke helt hva en er redd for. Angst er mer enn knugende frykt som man ikke helt får satt ord på hva er. Kierkegaard sier at angst ikke har noen gjenstand for angst er angst for intet.
Mange kan slite med angst. Jesus hadde nok også sanset angst hos sine venner. Han tenkte at deres angst handlet om frykten for hva som framtiden ville bringe – og fremfor alt spørsmålet om det evige, om livet etter døden. Jesus tar disiplers angst på alvor. 
Vi skal huske på at denne samtalen fant sted før Jesus ble arrestert og korsfestet. Liv etter døden var nok for flere av disiplene mer et akademisk spørsmål. De visste det var et diskusjonstema mellom teologer. Saddukeerne mente det ikke var noen oppstandelse, mens fariseerne mente det motsatte. Jesus var her på linje med fariseerne, men disiplene viste ikke den store forståelse for denne diskusjonen. 
Så sier Jesus til disiplene: «Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom.» Jesus gjør ofte disiplene forvirret med det han sa. Hva mente han med det? Mente Jesus templet? Visst var templet et stort hus. Jesus hadde sagt til sine foreldre da han var tolv år og ble værende en tid i templet: «Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» (Luk 2,49). Som voksen jaget han bort alle som ville gjøre forretninger på tempelplassen og sa: «Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass.» (Joh. 2,16). Visst var huset for bønn og gudsdyrkelse som et hjem å regne, slik det også er med våre gudshus. Jesus var kjent for sin brennende iver for Guds hus. Men her snakket vel Jesus ikke om det jordiske, mente han kanskje det himmelske? 
Disiplene ble forvirret. Hva mente Jesus nå? «Og dit jeg går, vet dere veien.» De visste jo ikke det. Ikke visste de hvor Jesus skulle gå, og ikke visste de veien dit. Tomas sier det rett ut, og av og til er det så befriende når noen sier det som alle tenker på, men som ingen tør si – «vi vet ikke» og «hvordan?». Så sier Jesus de ordene som for oss er kjent, men som den gang skulle gi nytt mot til engstelige sjeler. Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Jesus sier at målet for reisen er Far, er Gud. 
Evangeliet vi hører gir svar på den lengsel som er i mennesket og som mennesket til alle tider roper ut: Vis meg veien, og Jesus svarer: «Jeg er veien.» I våre postkasser finner vi hver uke masse av reklamer og brosyrer og i disse, men også i magasiner, aviser ser vi ofte denne overskriften: «Vi skal vise deg veien til lykken». Med slike forsikringer kjemper mediene om din oppmerksomhet og din sjel. Vi spør oss: «Hva er det Jesus vil reklamere med når han sier: Jeg er veien».  
Jesus reklamere ikke. Han inviterer. Bakom reklamen finner vi ofte kun en egeninteresse. Jesus, derimot, forfølger ikke sin egeninteresse, han forfølger ikke noen egengevinst. Det er en av grunnene til at så mange mennesker har latt seg fasinerer av Jesus og også i dag lar seg fasinerer av ham. Han sier: «Jeg er Veien». Slik er det, det kan vi stole på, det kan vi ha tillit til. 
Hvis Jesus er veien eller blir veien, hva betyr det så for hverdagslivet vårt? Sakt på en annen måte: Hvordan erkjenner man, at Jesus er veien for oss? 
En barnebok har følgende tittel: Hvor er veien til Gud. Den beskriver mange måter å nærme oss dette spørsmålet på. Mange stiller seg aldri dette spørsmål, fordi de forutsetter at det finnes ingen Gud. Andre har søkt Gud og fant ingen. Ennå andre er søkende. De er spørrende og forblir i sin søken etter Gud kun spørrende. Andre har gjort seg så gode erfaringer med sin Gudstro at de tross tvil holder fast på Gud som en mulighet. Til sist gis det de som erfarer Gud på en eller annen måte, og for disse er Gud den store vissheten. I en fortrolig samtale ville jeg nok kunne fortelle om disse opplevelser, som jeg forstår som en Gudserfaring. Det kan være en naturerfaring, en opplevelse med kirkemusikkens verker, et møte med en kirke, erfaringer fra et menighetsfelleskap eller opplevelser gjennom mediasjon og bønn. Hvor går veien til Gud? Det er et viktig spørsmål. Og det gis så mange svar. Ingen av disse kan vi uten videre si er falske erfaringer om det bak disse står en ektefølt religiøs erfaring. 
Men ved siden av slike private erfaringer finner vi også andre svar på spørsmålet: Hvor går veien til Gud. I en kjent lignelse får vi vite at menneskene spør: «Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?» (Matt 25,37). Hvor er du Gud? Svaret i denne historie går til de fattige av denne verden, der er jeg. 
Men hvordan kommer mennesker til rette med det svar som vi får i dagens prekentekst fra Johannes: Den som har sett meg, har sett Far. Johannes har et entydig svar på vår søken etter Gud. Gå til Jesus. For den som ser Jesus ser Gud. Bak dette svaret gjenfinner vi en interessant og en særegne teologisk vri i måten Johannes forteller evangeliet på. For Johannes er Jesus allerede fra Evighet hos Gud. Så kommer han ned til Jord. Ordet blir kjøtt som Johannes skriver det i sin innledning til evangeliet. Nå lever han sammen med mennesker slik at mennesker i Ham kan lærer Gud å kjenne, for sammen med Jesus å finne veien tilbake til den himmelske far. 
Fordi det akkurat handler om denne Veien til Far beskrives og males denne Veien for menneskets øyne på ulike måter: Jeg er verdens lys: Gudslyset lyser og viser veien. Jeg er døren: Igjennom denne skal du gå om vi vil finne tilbake til Far. Jeg er veien: Hos Jesus finner vi veien til Gud. Jeg er den gode hyrde: For jeg samler sauene for å bringe dem tilbake til Gud. Den som ser meg, ser Far. Jesus er det lys som skinner og dette lys kommer fra Gud og vil bringe oss tilbake på veien til Gud. 
Jesus er faktisk sammen med oss på jord for å gjøre Gud synlig. Da han døde på korset dør han i bevisstheten om at han har utført et arbeide hos mennesket og nå vender han tilbake til Gud. Derfor gjengir Johannes Jesus siste triumferende ord på korset: Det er fullbrakt. Det betyr: Jeg har gjort det jeg kom for å gjøre. 
Om mennesker derfor spørre oss: Hvor går veien til Gud? så skal vi fortelle dem historien om Jesus, hans gjerninger og hans ord. For den som ser Jesus ser Far. Historien, gjerningene og ordene til Jesus finner vi i bibelen. I bibelen leser vi om mennesker som er underveis til Gud. Noen ganger tettere på, noen ganger lengere borte. Hvor går veien til Gud? Her er vårt svar: Gå dit hvor du får Jesus i syne, hvor du får se ham. For den som ser Jesus ser Far. Den som merker hans kjærlighet, merker Guds kjærlighet. Vi trenger alle tilgivelse og nåde. Vi trenger å være Guds barn. Vi trenger at Gud ser på oss slik som han ser på Jesus. Så er da også livet sammen med Jesus livet under Guds nåde, Guds godhet og miskunn.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Amen.
 
Powered by Cornerstone