Gud viste sin store barmhjertighet mot oss da han reiste Jesus opp fra graven. 
Denne søndagen har kirken fra gammelt av kalt «Barmhjertighetens søndag.» 
Jesus viser med all tydelighet hvor jordnært dette er.
Gud er barmhjertig, og kaller oss til å vise samme sinnelag. 
Spør om det er mange utfordringer og muligheter til å vise medfølelse i tider med 
krig, sykdom og annen nød.
Jesus viser omsorg. Han bryr seg om menneskene. «Inderlig medfølelse» er ganske 
sterke ord. Det kjennes i kroppen. Ordet brukes 12 ganger i evangeliene. For 
eksempel i beretningen om «den barmhjertige samaritan.» Luk 10,33 
En sterk følelse som alltid følges av praktisk handling!
Hyrdens oppgave er å vise omsorg. Ikke rart at Johannes 10 også er sentralt på
barmhjertighetens søndag, der Jesus kaller seg porten og ikke minst som «den gode 
gjeteren»
Hyrdesalmen framfor noen, salme 23, skildrer rørende Guds omsorg. «Han lar meg 
ligge i grønne enger» v2.
Da er vi med en gang over i dagens tekst, hvor folket satte seg ned i det grønne 
gresset. Det er altså en fin vårkveld, for gresset var ikke grønt så lenge.
Hyrden passer på sine, og ser til at de finner vann og mat, og ikke minst at de er 
trygge for rovdyrene. Han bruker ikke makt (uten i ytterste nødsfall), noe dagens 
hyrder for Guds menighet gjør klokt i å legge seg på minnet. Hyrden går foran, og 
sauene kjenner han på stemmen, følger ham, og er trygg. Jesus er den gode hyrde til 
sin ytterste konsekvens, når han ga sitt liv for sine kjære.

Apostlene (ikke disiplene, men de 12) var nå kommet tilbake etter at Jesus hadde
sendt dem ut i praksis. Nå var de tilbake. De var sliten og trøtt, men ikke minst 
oppglødd og sikkert ikke lite spent på hva Jesus hadde å si til deres erfaringer. 
Jesus inviterer dem avsides for å hvile, og for å få være sammen med dem. V 31.
Slik ble det nå ikke, for menneskenes nød krevde sitt. 
Hvile og stillhet er fortsatt livsviktig, men det måtte vente litt. 
På lang sikt er det livsviktig. Å følge Jesus er heller IKKE å fortrenge det 
menneskelige. Det er sammen med ham vi kan være mennesker fullt ut. Slik 
skaperen vet det er best. Også dette er det vårt kall å formidle med vårt liv. 
Å følge Jesus er ikke begrensende, men virkelig frigjørende.
Jesu omsorg tar menneskene på alvor, og planene lar seg derfor justere.
Den store folkemengden som hadde skjønt hvor båten var på vei, var framme før 
Jesus, og Jesus så på dem «som sauer uten gjeter.»
Hans medfølelse viser seg i handling, og han bruker dagen til å undervise dem. Vi
vet ikke om hva, men det var viktig og han visste hva de trengte.
«Sauer uten gjeter.» Spørs om ikke det er en ganske treffende beskrivelse på vår
kultur. Hvem vil i dag innrømme at en har noen til å lede seg? At en lar noen være 
Herre i livet sitt. «Det får da være måte på. Vi lever da tross alt i 2022,» sies det ofte. 
 Så lytter en heller til alskens stemmer ute på «det store nettet.» Konspirasjonsteorier 
eller bare nyheter som vanskelig lar seg verifisere. Sprukne brønner. Det tragiske er 
at negative eller usanne nyheter sprer seg mange ganger så fort som gode nyheter.

Den som lar Jesus være hyrde følger ham. Det gir frihet til å være menneske, og ikke 
minst medmenneske. Hvordan tjener vi Gud om ikke ved å være noe for hverandre?
Brødundrene er noe av det viktigste i evangeliene, og alle fire har dem med. 
Johannes hopper ofte over det de andre tre behandler grundig, men ikke her. 
Jødene var ellers ikke ukjent med slike undere. Se brødunderet i 2 Kong 4,42, eller 
hvordan Gud ga sine brød ved å la det «regne» manna i ørkenen.
Disse undrene viser ekstra godt hvem Jesus er. 
«Send dem fra deg, så de kan dra – og kjøpe mat.» sa apostlene.
«Dere skal gi dem mat.» svarte Jesus. Disiplene svarte ganske ampert. Kanskje fordi
de var sliten og sulten, og så skulle de brødfø denne mengden?
Her gir Jesus svart så grunnleggende praktisk undervisning.
«Hvor mange brød har dere?” 
Hva har vi? Hva har vi alt har fått av Gud? 
Dette er utrolig viktig for apostler, oss som kristne og like mye oss som menighet.
Utgangspunktet er alltid det vi alt har fått. 
Vi ser så ofte etter alt vi ikke har fått, som andre har, og som vi lengter etter.

5 brød og to fisk. Vel, la oss komme i gang sa Jesus på en måte.
Han velsigner det de hadde, og lar underet skje i disiplenes hender, og mett ble de 
alle sammen. Mange registrerte kanskje ikke underet engang.
Selv apostlene forsto neppe tegnet i det som skjedde, før senere.
Jesus som livets brød. Brødet fra himmelen. (Joh 6,16-59)
Han: tok – løftet brødet – ba – brøt det – ga dem. Vi kjenner det igjen ved 
nattverdbordet.
Han gir oss seg selv. «Alt det vi treng for himmel og jord.»
«Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette 
brødet, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi er min kropp, som jeg gir til liv for 
verden.» Joh 6,51
Oppsummering.
Stillhet. Skal vi være lydhør for liv og tjeneste trenger vi stillhet. Ikke nødvendigvis 
reise bort for å søke den.
Utgangspunktet er alltid det Gud alt har gitt, og som han kan velsigne utover vår 
forstand. Ikke fokuser på det vi ikke har.
Den «inderlige medfølelse» du måtte få kjenne på skal du ta godt vare på og 
handle ut fra. Noe du kan gjøre for en eller annen. 
Kanskje invitere inn i Jesu nærhet? 
Kanskje til å motta Jesu legeme og blod. Uten å forstå det, for hvem kan det? 
Ta imot og la resten bli opp til Gud?

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag og god påsketid!
Kjetil Karlsen 

Vil du lese mer om hyrden, så les gjerne hyrdekapitlet i Esekiel 34.
«Brødet fra himmelen» er også verd å grunne på. Joh 6,22-59