God påsketid!
På en måte foregriper Jesus pinsa allerede oppstandelsens fantastiske kveld.
«Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd» Joh 20.22
Det var dette Tomas gikk glipp av.
En ny tid begynte, en gledens tid med en levende Jesus, men Tomas fikk på en måte
ikke være med helt fra starten av.
Den nye tid innebærer også at vi må tro uten «å se.»
«For vi vandrer i tro, uten å se.» 2 Kor 5,7
Her sliter Tomas, og han er neppe alene. 
Kanskje trenger noen hjelp med denne utfordringen?
Påska var tøffe dager for dem som sto midt i det. Veien til Jerusalem, Jesu lidelse og 
død, og ikke minst hvordan de svek ham, alle sammen. Som et åpent sår i disiplenes 
hjerte. Alt rakna, og på påskedag kom et nytt sjokk. Selv døden drev gjøn med dem? 
Hva nå? Kan en tro på noe i det hele tatt?
Tomas var frustrert og opprådd. Nesten hissig. Kanskje var han også av den mer 
pessimistiske typen. På grensen til depressiv? 
Etter åtte dager gjør så Jesus på ny en stille entre. 
«Fred være med dere» 
Hans vanlige hilsen, og hvem kunne bringe fred, om ikke han?
Uten å nøle ser han direkte på Tomas. Han som aldeles ikke «hadde fred.»
«Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i 
siden min. Og vær ikke vantro, men troende!»
Om han ikke maktet å tro, så kunne han møte Jesu blikk, og det var nok til at 
protest(?) og usikkerhet forsvinner.
Hans bekjennelse konkluderer på sett og vis hele Johannesevangeliet.
Tomas kapitulerer og bekjenner.
En dobbel bekjennelse. Kan det sies sterkere eller vakrere? 
«Min Herre og min Gud!»
Et blikk fra Jesus var nok. Aldri i livet om han trengte å stikke handa i Jesu såre side. 
(Det vet jeg ikke, men er likevel overbevist om at det var unødvendig.)
Hvem kan tro at den døde lever? Hvem kan tro det – uten å se?
Det kan den som har møtt Jesus.
«Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og 
likevel tror.» 
Er dette en irettesettelse eller er det ikke mer en beskrivelse av den nye tid? (2 Kor 5,7)
Nå får vi ikke se han med øynene, men han er likevel alltid hos oss.
Den nye tid, som også er Åndens tid. Jesus har lovt å være med oss, og ikke minst 
ved sin Ånd. Det handler om å søke ham og vi «skal ha liv i hans navn.» v 31

«Hvordan møte Jesus?» spør kanskje naboen en vakker dag, når du har fått sjansen 
til å si at du har møtt Jesus. Hva svarer du?
Tenk i alle fall ikke at andre må oppleve det på samme vis som du har gjort.
Hvordan møte Jesus, og «falle til ro» i en usikker og urolig verden? 
Det oppleves sikkert like forskjellig, slik vi også er forskjellig. 
Maria – Peter – Johannes – Tomas – din nabo - du – jeg. 
Vi er ulike og han møter oss gjerne på ulikt vis, men i dag kan vi lære noe svært 
viktig ting Tomas.
Han gikk glipp av Jesus oppstandelseskvelden. Jeg tror Tomas lovte seg selv: «Det 
skal ikke skje igjen. Da SKAL jeg være der.»
Den som søker Jesus bør være der det er størst mulighet til at han skal dukke opp.
Hvor er det, tenkte Tomas. Jo, i fellesskapet med de andre!
Nåden er for alle, og kanskje kan du hjelpe en på vei? 
På ett vis er det bare å ta imot nådens gave. Si Ja til Jesus.
Samtidig er det for mange en utfordring at en må søke ham der han er å finne.
Moderne mennesker vil gjerne ha ting på sitt vis, og da sliter en. 
Jeg tenker nå at om det er Gud vi søker, ja så får det bli på hans «vilkår.»
Det er tross alt HAN som er Gud.
Hvor kan en så finne ham?
I prinsippet over alt, for han omgir oss. 
Likevel er det noe som peker seg ut. Her «risikerer» du virkelig å møte ham.
I Guds ord. Les det gjerne sammen med noen. Det er levende og virkekraftig.
Fellesskapet er viktig. Vi blir ikke kristne alene, og kan ikke leve alene, slik en baby
ikke klarer seg uten omsorg og hudkontakt. 
Her gjelder det samtidig å være litt forsiktig, for noen ER kanskje alene. 
Det er i alle fall risikabelt.
Det er også i fellesskapet vi mottar Jesus i nattverden. Der Gud gir seg fysisk til
oss. En håndsrekning til svake sjeler, og hvem ligner ikke litt på Tomas?
Kom og vær hos Jesus! 
Hva du forstår eller føler er mindre viktig så lenge du er hos Jesus.
Så hjelper han etter hvert, og kanskje kan vi hjelpe hverandre. 
Vi er VIKTIGE for hverandre, så søk for all del tilbake til fellesskapet.

Påskens tid er Åndens tid, og ikke minst misjonens tid. 
Det gjelder verden - Europa - Norge - Gjerstad - Songe og Bodø.
Invitasjonens tid.
Lær av Tomas, som ufortjent ble kalt tvileren. Hvorfor så dårlig rykte?
Han var ærlig og Jesus elsker det, for da kan han slippe til.
Gjett om han slapp til hos Tomas.
«Min Herre og min Gud!»
Tomas fikk møte Jesus, og det forandret alt. 
Siden brukte han livet, og ofra det, på å bringe evangeliet til India.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag og god påsketid!
Kjetil Karlsen