Joh 18,1-19,42 Lidelsesberetningen

JESUS LIDER OG DØR (Kap. 18–19)
Jesus blir tatt til fange
18    
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der.  
2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der.  
3 Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen.
4 Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?»  
5 «Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem.  
6 Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden.  
7 Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de.  
8 «Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!»  
9 Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.»
10 Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos.
11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?»
Jesus for øverstepresten. Peter fornekter
12 Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham
13 og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året.
14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus,
16 mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så Peter fikk komme inn.
17 Da sa tjenestejenta til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei», svarte han, «det er jeg ikke.»
18 Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem.
19 Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans.
20 Jesus svarte: «Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det skjulte.
21 Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
22 En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?»
23 Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?»
24 Så sendte Annas ham bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.»
26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?»
27 Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.
Jesus for Pilatus
28 Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet.
29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?»
30 De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
31 «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.»
32 Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide.
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
39 Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?»
40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.

19
1 Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket.  
2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham.  
3 Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.  
4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»
5 Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: «Se det mennesket!»  
6 Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.»  
7 Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»
8 Da Pilatus hørte dette, ble han enda reddere.  
9 Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.
10 «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?»
11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.»
12 Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
Jesus blir dømt
13 Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata.
14 Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!»
15 Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa overprestene.
16 Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes.
Jesus blir korsfestet og dør
Så tok de Jesus med seg.
17 Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata.
18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem.
19 Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød:
          «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»
20 Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften.
21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.»
22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»
23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned.
24 Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle *dette ordet i• Skriften bli oppfylt:
           De delte mine klær mellom seg
           og kastet lodd om kappen.
Dette gjorde soldatene.
25 Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.
26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.»
27 Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.
28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.»
29 Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.
30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.
31 Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned.
32 Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus.
33 Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein.
34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
35 Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant.
36 Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt:
           Ikke et bein skal brytes på ham.
37 Og et annet skriftord sier:
           De skal se på ham som de har gjennomboret.
Jesus blir gravlagt
38 Josef fra Arimatea ba nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene. Pilatus ga ham lov, og han kom og tok kroppen ned.
39 Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund.
40 De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder.
41 Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i.
42 Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den.
          

Hva er det egentlig mer å si. Vi har hørt Jesu lidelseshistorie, et justismord som verden har sett maken til. For her var det ikke snakk om at det var en uskyldig som fikk en parkeringsbot. Her er det en uskyldig mann som blir dømt til døden, ja døden på korset. Og før de gjennomfører dødsstraffen så blir han hånet, ydmyket og pisket. Mennesker på sitt verste, mot en uskyldig. Hva kan vi si, det var rungende urettferdig.
Vi kan si noe mer, vi kan si takk. Takk, for at det rammet han, og ikke oss. Denne ufattelige lidelsen, og til sist døden. Den tok Jesus på seg for oss, i vårt sted. Jes 53,5 «Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred,»

Da syndefallet kom inn i verden skjedde det noe som var uutholdelig for Gud. Han ble adskilt fra menneskene. Det fellesskapet som vi var skapt til med Han, ble ødelagt. Gud kunne ikke bare trekke seg tilbake, og tenke «det var dumt» og la det bli med det. Til det er du og jeg, ja alle mennesker, elsket for høyt. Kjærligheten til oss som mennesker krevde handling, og Gud visste at det ville koste. Men han kunne ikke la være. Joh 3,16 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».
Det er en grunn til i mange land så kalles denne dagen for «good Friday». Ikke fordi det var godt det som skjedde, men fordi det var godt det skjedde. Det var godt for oss at Jesus tok på seg straffen for våre synder. Det er godt for oss at, da han døde på korset så betalte han, en gang for alle, prisen for alle være synder, for alt det vi har gjort galt og kommer til å gjøre galt. Som vi sier i syndsbekjennelsen; «med tanker, ord og gjerninger, ved unnlatelser og forsømmelser». Alt, skylden for alt, er betalt. Det er ingenting, ingen synd som ikke er gjort opp for.
Noen ganger kan vi mennesker kjenne oss små og betydningsløse. Hvem er nå egentlig jeg, og hva betyr det nå egentlig om jeg er her – om jeg er en del av fellesskapet. Hva betyr jeg i den store sammenhengen? Det Jesus gjorde, og gjennomlevde denne Langfredag understreker en ting. DU er verdifull. Den lidelse og død som Jesus gjennomgikk på Langfredag det gjorde han for deg, fordi DU er verdifull for han, fordi DU er elsket. I Guds store fellesskap er DU ønsket, og det er en plass der for bare deg, Han har betalt prisen for at DU skal kunne være en del av det fellesskapet og han lengter etter å se DEG der.

Det så håpløst ut da solen gikk ned på Langfredag, aldri har det vel sett mørkere ut for menneskeheten. Men, det var ikke over. Den allmektige Gud hadde kontroll. Døden trodde den hadde vunnet, men den seieren var bare kortvarig. Død skal vendes til liv.

«Herre, du er vårt håp
Du er livet vi aldri skal miste
Døden er ikke det siste
Du, bare du, er vår Gud»

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Trosbekjennelse