Taler/Søndagsbrev 27.februar 2022 - Fastelavnsøndag

Søndagsbrev 27.februar 2022 - Fastelavnsøndag

Karlsen, Kjetil
27.02.2022
Lesetekster: Jes 52,13-15, 1 Tim 2,1-6a Prekentekst: Luk 18,31-34

Luk 18,31–34 Se vi går opp til Jerusalem

31 Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.
32 Han skal overgis til hedningene og bli hånt og mishandlet og spyttet på,
33 og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han stå opp.»
34 Men de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa.

Fastelavn - på en måte er det både fest og faste.
Boller, med eller uten krem. For min del skal det helst være Berlinerboller rullet i sukker. Feitetirsdag med en mektig kjøttrett, eller kanskje skrei, lever og rogn?     Noen holder på at det skal være karneval som fest. 
For at dette skal gi mening betinger det vel at det virkelig følges opp med faste? Smalhans på en eller annen måte.
Så lenge vi ikke gjør dette blir det litt meningsløst med festen.
Er utfordringen at vi lever et «flatt liv?» Alle dager blir like. Arbeid, shopping, trening og fest – alltid alle muligheter og frihet. Hvilken frihet ender vi da opp med?
Hadde vi egentlig hatt godt av gode «regler» for vårt liv? Gode rutiner som hjalp oss holde fast på det beste. Det er så mye godt som vil ta det bestes plass.
«Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det profetene har skrevet om Menneskesønnen skal gå i oppfyllelse.» Så beskriver Jesus en helt annen vei enn de så for seg. Disiplene blir tause, for de klarte ikke å ta det inn over seg.
Antakelig kom han fra Galilea via Samaria, og nærmet seg nå Jeriko. Herfra var det kanskje 30 svært strevsomme og farefulle kilometer igjen til Jerusalem.
La oss dra! Blir dere med? Blir du med?
Vi inviteres til å bli med Jesus på hans pilgrimsvandring.
Som pilgrim er regel nummer en: Sekken må ikke være for tung! Går du pilgrim i Spania er tommelfingerregelen at sekken ikke skal veie mer enn 10% av vekta til pilgrimen. Da er det mye du ikke kan ha med!
En pilgrim lærer å forsake mye som ellers er godt og selvfølgelig. Det handler om å gi avkall på noe. Faste?
Om du vil ha med deg «alt» når du aldri målet. 
Langs Jesu pilgrimsvei reiste han på en måte tre mektige merkesteiner. Tre ganger talte han til sine nærmeste om veien opp til Herrens by, og hva som skulle skje der. Foreløpig var det en hemmelighet for de 12. «Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene at han måtte dra opp til Jerusalem……» Matt 16,21.  
Ikke for å oppfylle profetiene, men profetene hadde vitnet om hva som måtte skje. Det som var Jesu vei, kall og store oppgave.
«-at Kristus døde for våre synder etter skriftene,» 1 Kor 15,3
Dagens tekst fra Jesaja, med hele kap 53, er meget sentral. Ta deg tid til å lese om Jesus hos profeten.
For oss er Herrens lidende tjener av det mest sentrale hos profetene, men det var det ikke for jødene, og dermed heller ikke i disiplenes hoder. Jødene hadde en egen arameisk oversettelse (Jesu morsmål) Her var lidelsesaspektet praktisk talt borte. Så omskrevet at det ikke lenger var noen lidende tjener. 
Jødenes fokus var mye mer på Daniels beskrivelse. «-en som var lik en menneskesønn. – Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som aldri skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.» Dan 7,13-14
Høyhet og herskermakt – det var Messias! Menneskesønnen.
Jesus gir menneskesønnen en helt annen rolle. «Han skal overgis til hedningene (romerne) og bli hånet og mishandlet og spyttet på, og de skal piske ham og slå ham i hjel. Og den tredje dagen skal han oppstå.» v 32-33.
Utrolig fjernt fra herskermakten jødene og disiplene tenkte på. Kanskje ikke så rart at det stokket seg i hodet.
Dette visste Jesus, men viser seg igjen som pedagog. Han gjentar det nye budskapet. Repeterer det to ganger. Nesten så han både lirker og banker det inn. Disiplene forsto ikke så mye, men de var jøder og flinke til å huske.
Når de etterpå ser tilbake så skjønner de noe viktig. 
Påskens grusomme hendelser er ikke at den allmektige Gud bliver overmannet. 
Nei, det var Guds frelsesplan som ble fullført ved at Jesus IKKE BRUKTE SIN MAKT TIL Å FORHINDRE DET. Han måtte fullføre det han var kommet for. 
(Les gjerne om Emmausvandrerne Luk 24,13 og utover.) 
«Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Luk 24,25
Jesus måtte gjøre det han fryktet, men han ville ikke gå alene. Han ville ha sine med seg, selv om de fikk se hans fornedrelse, lidelse og død. Det er ingen selvfølge at en skal invitere sine nærmeste inn i slikt. Det er ikke uvanlig at døende ikke vil slippe andre til. Dyr gjemmer seg også gjerne vekk for å dø.
Jesus viser sine venner stor tillit, når han slik ber dem med. Han inviterer oss også.
Han er vår frelser og venn. Vår bror og inspirasjonskilde. Samtidig er det alvorlig. Til en viss grad handler det om skjebnefellesskap. For disiplene ble det drastisk konkret. Jakob var alt blitt martyr når Lukas skriver sitt evangelium
For oss gjelder det «-fornekte seg selv og hver dag ta opp sitt kors og følge meg.» Luk 9,23 
Fastens spørsmål oppe i alt dette blir blant annet: Hva må du legge til side, forsake, så det ikke hindrer deg i din pilgrimsvandring med Jesus?
Jesu vei er en annen vei. Kjærlighetens vei. Det handler ikke om suksess, hyllest, medgang, høyhet og herskermakt.
Jesus viser det i Jerusalem, der han forsaker alt. 
Kjærlighetens vei er vilje til å «gi avkall.»
En provokasjon mot vår tid og kultur. Som også vi preges av, slik disiplene var preget av jødisk tradisjon.
Gi avkall på alltid å forstå. Gud og verden er større enn som så.
Gi avkall på kontroll. Skal jeg komme meg hjem med fly i dag, må jeg godta at jeg ikke har kontroll.
Gi avkall på å utnytte andre. 
Gi avkall på meg selv og alltid å stå i sentrum.
Gi avkall på kravmentaliteten. Odd Børresen beskriver det godt når han hermer etter måsens skrik: «Ska ha, ska ha»
Hvordan var det ikke Jesus lærte oss å be?
La ditt navn holdes hellig – ikke mitt.
La ditt rike komme – ikke mitt.
La din vilje skje – ikke min.
Kjærlighetens vei, og kjærlighetens kilde er GUD.
Be ham om hjelp til å følge. Om vilje til å dø fra egenkjærligheten, og legge til side det som tynger pilgrimsvandringen.
Den som tar Jesu kall på alvor må så veldig gjerne lade opp. Det kan trenges.
Ta gjerne en bolle ekstra. 
God faste!
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
God søndag!
Kjetil Karlsen 

 
Powered by Cornerstone