Mark 13,21–27 Når Menneskesønnen kommer

21 Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke!
22 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.
23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
24 Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal
           solen bli formørket
           og månen miste sitt lys.
25  Stjernene skal falle fra himmelen,
           og himmelrommets krefter skal rokkes.
26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.
          

Når du begynner på en ny bok, hva er det du absolutt ikke skal gjøre? Du skal ikke jukse, og se hvordan det går. Du skal ikke hoppe over hele historien, og lese bare det siste kapittelet for å se hvordan det går. Enten det er en kjærlighetsroman, for å se hvem som får hverandre, eller en kriminalroman for å finne ut hvem som er morderen. Du må lese boken fra begynnelsen, lese deg gjennom spenninger og uro; hva skjer nå, kommer dette til å gå bra – å nei, hvorfor skal det ende slik. Men, så når du leser siste kapittelet. Da kan du se alt i ett nytt lys, da kan du se hvorfor det måtte være slik som det var underveis.

Noen ganger skulle vi kanskje ønske at vi visste hvordan det gikk med ulike ting i livet, hvordan livet kom til å forløpe seg. Men, samtidig tenker jeg at det er godt å ikke vite hva som skjer bestandig, en ting er å leve med usikkerhet – men det kan være noen ganger ennå være å leve med visshet om hva som skal skje. I alle fall hvis det er noe som er vondt og vanskelig.

I møte med dagens tekst synes jeg det er godt å hoppe til de siste versene først. Ikke fordi det som står i de første versene ikke kommer til å skje, men fordi det som står i det siste verset hjelper meg til å gå gjennom det som kommer av utfordringer og vanskeligheter. En mild omskriving av et engelsk uttrykk sier «Hvis du går gjennom vanskelige tider, så fortsett å gå». Vi kan gå gjennom vanskelige tider i forvisning om at Gud en gang vil hente oss hjem til seg. Da vil han skape allting nytt, og gjøre slutt på all ondskap. Dersom vi, i vandringen gjennom livet – også det vanskelige, holder blikket festet på målet, er det lettere å ha rett retning på livet underveis. Som det står i Hebreerbrevet 12, 1 – 2a: «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» Eller som vi hørte lest fra Ordspråkene 4,25 «Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran»

Jesus har ikke bare lovet å være et mål som vi kan se på og som ligger langt der framme. Faktisk er det løftet som vi oftest leser i Bibelen løftet om at han er med oss - NÅ. Det var det løftet han ga til Enok, som vandret med Gud, til Abraham og Sara, til Jakob og Josef og Moses og David og Paulus og mange andre. Det var det løftet han ga oss da han selv kom til jord, og de gav han navnet Immanuel – Gud med oss. Ikke et løfte om lette dager, ikke et løfte om at de skulle unngå alle vanskeligheter, men et løfte om at Gud er med. I Salme 23 v 4 sier salmisten «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg, min kjepp og min stav». Selv når livet er som mørkest er vi ikke alene, Gud går med oss.

For dagens tekst minner oss om at det vil ikke bare bli lette dager, og den peker spesielt på at noen vil forsøke å lede oss vill – lede oss bort fra Jesus. V 21 – 24. Jesus sier dette til disiplene, og til oss, for at vi skal være på vakt. Han vil at vi skal være på vakt, fordi det siste han vil er at vi skal bli ledet vill og bort fra Han. Hvordan kan jeg vite om det jeg hører er falske messiaser eller falske profeter, eller ikke. For en ting er det i alle fall ikke tvil om det er mange stemmer der ute som vil ha oss til å høre etter, til å lytte og leve livet slik som de taler, og det er ikke bestandig så lett å skille de fra hverandre. For det er ikke bestandig det som åpenbart er mot Guds vilje som er det farligste. Det er det som han høres fint og forlokkende ut, som virker behagelig og godt. Vi fristes jo ikke av noe som ser vondt ut. Hvordan kan vi da skille det som er rett fra det som ikke er rett. Jeg vil nevne to ting jeg tenker kan være med og hjelpe oss.

Det første tipset får vi i teksten vi hørte lest fra Ordspråkene 4, 20 – 23. Vend øret til Guds ord, lytt til hva hans ord sier. Er det du hører i tråd med, eller i strid med Guds Ord. En prest sa en gang til kirkegjengerne «Jeg ønsker ikke at dere kommer på gudstjeneste med et åpent sinn, men med en åpen bibel». At det som blir forkynt, også i kirken, blir prøvet på Guds Ord. I 1. Kor 2,2 sier Paulus «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og han korsfestet». En hver forkynnelse som handler om at dette fikser du selv, kan jo høres tilforlatelig ut og bygge opp vårt eget selvbilde og vår egen selvtillit. Men, hva men den dagen du ikke fikser det selv, er du da fortapt? Ja, hvis en slik forkynnelse er sann, at dette er noe du skal fikse selv, så vil du være det. Men, det er ikke Bibelens forkynnelse, Ef 2,10 «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger for at ingen skal skryte av seg selv». Det er ord du kan hvile i, en forkynnelse om at dette er noe du kan/skal fikse selv leder deg bort fra Jesus og for din egen del blir det bare strev.

Det andre tipset, som selvsagt ikke er uavhengig av det første, er; Det jeg hører nå fører det til mer fokus på meg og mitt, eller drar det meg nærmere Gud og mine medmennesker. Hvis det fører til mer fokus på meg og mitt, da er det grunn til å være på vakt. Bibelen lærer oss ikke en «meg og mitt» lære, men som det står i Matt 22, 37 – 40 når Jesus blir spurt hvilket bud som er det største i loven «Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene». Selv om vi lever i en verden hvor vi opplever at det er mer fokus på å sette grenser for å holde andre unna og passe på meg og mitt, så er det ikke sikkert det leder oss nærmere Gud. Kanskje tvert imot, at vi selv og våre eiendeler blir våre egne avguder, og det vi bruker all vår tid og energi på. De budene som Jesus trekker fram som rettesnor for våre liv gir en helt annen retning for våre liv, nemlig nærmere Gud og nærmere våre medmennesker.

Er dette en utfordring for oss som er her i dag, kan vi bli ledet til å bli for opptatt av meg og mitt? Ja. Kommer vi til å falle? Ja. Blir Gud borte om vi faller? NEI. Guds løfte er ikke at han går med oss når vi får det til, men at han går med oss. Når vi faller, og det kommer vi til å gjøre, så står han ikke der med en løftet pekefinger, men med en utstrakt hånd for å reise oss opp igjen. Han gjør det både fordi han er nær her og nå, men også for å vise at det som skjer den dagen han kommer igjen er ikke avhengig av hva vi har gjort, men at vi har tatt i mot det han har gjort da han lot Jesus dø på et kors for våre synder. Når Gud reiser oss opp så hjelper han oss også til å sette ny retning på livet. For som noen kanskje husker Kjetil siterte fra Ignatius på en gudstjeneste for noen uker siden : «Med Gud begynner det alltid akkurat der vi er, og ingen andre steder. Han er både veien og kompasset» Ikke tenk at nå er jeg ikke der jeg burde, så da vil ikke Gud ha noe med meg å gjøre. Gud er med deg der du er, og han vil gå sammen med deg på veien videre.

Så kommer det en dag da denne jorden skal forgå, men da står Gud der, ja da sender han sine engler for å samle sine.  For å ta oss inn i det fellesskapet som vi leser i Åp 21.3 «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem og de skal være hans folk og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud»

La oss ha det løftet med oss gjennom livet, de dagene livet er lett og de dagene livet er vanskelig. Gud er med oss i dag, i morgen, og hver dag fram til han kommer og henter oss. 

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Trosbekjennelse