Lesetekster:
Sal 72,17-19, Rom 18,8b-13
Prekentekst:
Matt 18,19-20
19 Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen.
20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.
Godt nytt år!
Det kan vi håpe på, ja til og med tro på.
Mange av jordas mennesker tør derimot knapt håpe på dette.
Alle kan vi likevel, og gjerne sammen, be om nåde, Guds nærvær og barmhjertighet.
I dag starter vi med Jesu navnedag.
Den 8. dag etter fødselen var det omskjærelse i templet. Luther har imidlertid lært oss å tone ned dette, så nå er det Jesu navn som står i sentrum.
Navnet betydde utrolig mye for jødene, og navnet på ham som ble født i stallen var viktig og for lengst avklart. Josef fikk klare instruksjoner av Herrens engel i drømmen: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss.» Matt 1, 20-23
Han er det som kom, og som kommer, for å være sammen med oss og frelse oss.
Hvor finnes en tryggere start på et nytt år i en utrygg verden?
Jesus er frelseren, for «han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
Jesus er også Immanuel, som betyr «Gud med oss.»
Han kom for å gjenopprette fellesskapet med oss. Han vil være sammen med oss!
Derfor er jeg ikke enig, når noen sier teksten passer dårlig på Jesu navnedag.
Jesus navn er nesten synonymt med fellesskap.
Jesus er frelser, Guds invitasjon til fellesskap.
Fellesskapet er ikke minst bønn. «Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe» Fellesskap med hverandre og ikke minst Gud. Han søkte oss, og det er vårt privilegium å komme til ham med alt. Rett inn for den allmektige.
Han er ikke snau med løftene, heller.
«Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen.» Hva i all verden mener han med dette? Det er så vi hører tankene spinne. Hva kan vi få ut av det? Vi beregner og kalkulerer og går glipp av Jesu intensjon. Den skulle vel ikke være fellesskap? Helt enkelt.
Som så ofte er det lettest å antyde noe om hva dette ikke er.
Det er ikke blanko og fritt fram for våre villeste ønsker. Det skulle tatt seg ut, og følgene vil vi ikke tenke på.
Et lite eksempel på en enkel bønn som Jesus avviser, enda de vitterlig var to som var enig om å be. Se Markus 10,35-38. Jakob og Johannes ber om å få sitte ved Jesu side i herligheten, og blir avvist.
Likevel er dette sterke løfter om det kristne fellesskapets bønn. Gud hører, og hvorfor gjør han det? Ikke minst fordi han selv er her! «20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
Vi er ofte så opptatt av å telle, og måle suksess ut fra det, men Jesus tenker tydeligvis på en annen måte.
To eller tre. Det minste kristne fellesskap er tre. To og Jesus. (Eller kanskje til og med to, om vi regner med «Når eg og Jesus åleine er»)
Så skulle vi gjerne vært fler i f.eks. Gjerstad, men Jesus er like mye der som i hvilken som helst megakirke. Ja, hvorfor ikke sette det skikkelig på spissen? Er han ikke egentlig nærmere i det lille fellesskapet? Om kongen møter en kjempeforsamling, gir ikke det en fattigere opplevelse enn om det er noen få han er sammen med? Det blir nærmere og mer personlig?
Jesu navnedag. Ja han er i sannhet det navnet hans «lover.» En frelser som er sammen med oss.
Han ber oss inn i fellesskapet med seg og hverandre. Slik gir han framtid og håp i en usikker verden.
Når han er sammen med oss er det med gang en allianse med store muligheter for forvandling. Når og hvordan det skal skje, får vi vel heller la bli opp til ham?
La oss avslutte med å løfte fram Paulus’ frigjørende perspektiv på fellesskap.
«Ordet (Jesus) er deg nær, i din munn og i ditt hjerte» Rom 10,8
Kan fellesskap beskrives sterkere?
Siste verset er en sterk invitasjon:
«Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst.» Rom 10,13
Det er i alle fall bønnen som ALLTID blir oppfylt.
Må Gud gi deg et nådens år!
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Kjetil Karlsen