Joh 1,1–14 Ordet ble menneske

1   I begynnelsen var Ordet.
     Ordet var hos Gud,
     og Ordet var Gud.          
2   Han var i begynnelsen hos Gud.
3   Alt er blitt til ved ham,
     uten ham er ikke noe blitt til.     
     Det som ble til
4   i ham, var liv,
     og livet var menneskenes lys.          
5   Lyset skinner i mørket,
     og mørket har ikke overvunnet det
6   Et menneske sto fram, utsendt av Gud.
     Navnet hans var Johannes.  
7   Han kom for å vitne.
     Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.  
8   Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.       
9   Det sanne lys,
     som lyser for hvert menneske,
     kom nå til verden.      
10 Han var i verden,
     og verden er blitt til ved ham,
     men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget,
     og hans egne tok ikke imot ham.          
12 Men alle som tok imot ham,
     dem ga han rett til å bli Guds barn,
     de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod,
     ikke av menneskers vilje
     og ikke av manns vilje,
     men av Gud.          
14 Og Ordet ble menneske
     og tok bolig iblant oss,
     og vi så hans herlighet,
     en herlighet som den enbårne Sønn
     har fra sin Far,
     full av nåde og sannhet.
          

Høytidsvers – ÆVG 142 : En frelser er oss født i dag
Juledag, freden senker seg og det er mer ro, og rom for ettertanke. Julaften er flott, med alt den bringer med seg. Men, jeg synes likevel det er godt når vi kommer til 1. juledag, og kan sette oss ned. Ned for å tenke over, grunne på det som vi feirer i julen. Sette seg ned å tenke på alle de store spørsmålene som er knyttet til det som vi feirer. Samtidig som vi bevarer gleden, og begeistringen fra julaften.

Mens juleevangeliet som vi leste i går beskriver den historiske hendelsen som skjedde den gang Jesus ble født, så er dagens tekst en tekst som hjelper oss å sende dette inn i et historisk perspektiv. For det som skjedde i Betlehem, den dagen da Jesus ble født, var ikke tilfeldig hverken i forhold til tid eller sted. Det var alt en del av Guds store plan, en plan om å gjøre slutt på adskillelse og bringe oss tilbake til det fellesskapet med Gud som vi er skapt til. En plan vi kan følge gjennom hele det gamle testamentet hvor vi kan se hvordan alt peker fram mot den dagen Jesus skal komme. Det vi feirer i julen er ikke utslaget av en tilfeldighet, eller plutselig ide. Det er resultatet av en plan fra en allmektig Gud som er hellig, og som lengter etter å være nær.

Akkurat nå for tiden opplever vi at det er smittevernregler som regulerer mye av vår hverdag. Hvem, og hvor mange kan vi være sammen med. Hva hvis vi er smittet selv, eller det i alle fall er mistanke om det, hvor lenge er det da til jeg igjen får være en del av fellesskapet. Hvor stor avstand må jeg holde til de andre? For å være helt tydelig på det. Alle de rådene som vi får fra fagmyndighetene om hvordan vi skal forholde oss i den pågående pandemien tror jeg vi gjør klokt i å forholde oss til. Slik at vi på den måten kan bidra til å begrense smittespredningen, og forhåpentligvis etter hvert se en slutt på pandemien. Men, jeg håper dette ikke leder til en generell berøringsangst og frykt for å være nær andre som kanskje har noe i sitt liv som vi kanskje ikke vil ha.

For det slår meg i møte med dagens tekst, hvordan Gud bryter med våre «smittevernregler» når det gjelder hvordan vi skal forholde oss de som på ett eller annet vis ikke er slik som oss, og som har noe vi ikke ønsker å bli berørt av. De som har ett eller annet i seg, eller ved seg, som vi ikke ønsker å ha. Vi står mange ganger i fare for å tenke at det er noen som «smittet» med ett eller annet urent og som vi i alle fall må holde oss unna. Det er noen som vi gjør best av å holde oss på avstand fra slik at ikke vi blir smittet av dem, og det kan komme til å se ut som om vi er påvirket/smittet av dem.

På den tiden Jesus ble født var det blant fariseerne og de skriftlærde, og sikkert blant andre også, flere skrevne og uskrevne religiøse smitte-vernregler. Hvem kunne de være i kontakt med og hvem skulle de holde avstand til. Hovedtanken bak disse reglene var jo at de ikke skulle bli smittet av de som var «urene», de som på ulike måter hadde ting i livene sine som de strevde med og som var i strid med Guds vilje, eller menneskelige normer. Derfor var de opptatt av å holde god og tydelig avstand, og det var viktig hvem som var innenfor og utenfor.

Fra begynnelse var det ingen innenfor og utenfor, alle var innenfor og del av fellesskapet med Gud. Den treenige Gud skapte mennesker i sitt bilde for at vi skulle leve i fellesskap med Han og med hverandre. Da mennesket gikk sine egne veier, tok sine egne valg, og ble adskilt fra Gud så kunne Gud respondert med at – ok det er deres valg, jeg skal holde meg unna – jeg vil ikke bli smittet av dem. Men, på samme måte som Jesus ikke kunne gi Peter det svaret han ba om da Peter sa «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann», så kunne ikke Gud bare overlate menneskene til seg selv. For Gud er kjærlighet, og elsker oss mennesker over alt. Han kan rett og slett ikke holde ut å leve på avstand fra oss. I stedet for å sette opp tydelige smittevernregler for at vi skulle holde oss borte fra han, hadde Han en annen plan.

Guds plan var ikke å trekke seg unna fordi han var redd for hva vi kunne smitte han med. Hans plan var å komme nær for å smitte oss med det som han har å gi, berøre og forandre oss. Komme nær, og bli menneske, fordi det var den eneste måten å gjøre det på. Og han ville gjøre det selv om det kostet, fordi han ikke hadde råd til å la være.

Ordet, Han som var Gud og som fra begynnelsen har vært sammen med Gud ble menneske, «Ordet ble menneske, og tok bolig iblant oss». Fil 2, 6-7 «Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han stod fram som menneske, fornedret han seg selv, og ble lydig til døden, ja døden på korset». Han som er hellig, og høyt opphøyet over oss mennesker, han steg ned for å bli som en av oss. For å leve livet som en av oss, og for å dø for oss. Han gjorde det for å kunne gjenopprette fellesskapet med oss. Guds plan var ikke adskillelse og avstand.

Og midt i en tid hvor vi blir oppfordret til å holde avstand, så er det godt å se hvordan Gud ikke greier holde avstand. Gud kan ikke holde ut å leve på avstand fra oss, og derfor sendte han Jesus ned til jorden. Han som er lys for mennesker, ja som Johannes skriver – «Det sanne lys» kom nå til verden. Hva er hensikten med et lys? Et lys skal vise vei, hjelpe oss til å finne fram til målet. Jesus kom til jorden for at vi skulle finne veien tilbake til Gud, for at vi skulle finne tilbake til det fellesskapet vi er skapt til. Alle er skapt til det fellesskapet, og da Gud ble menneske så ble han det for alle, for oss. Det er ikke slik at Gud tenkte at det var noen mennesker han gjerne skulle hatt et nærmere forhold til, mens andre kunne det egentlig være det samme med. For Gud var det ikke viktigere å få et nært forhold til de rike, de med makt og de vellykkede. For Gud var det viktig å gjenopprette fellesskapet med alle.

Mange av de som levde da Jesus ble født og som ventet at Jesus skulle komme, forventet en som var opptatt av menneskelig makt, som skulle vinne makt og ære slik mennesker ser det. I tillegg tenkte mange nok også at når han kom så skulle han komme til de som tilsynelatende hadde greid å fikse livet sitt, som hadde noe å vise fram når han kom. Som, i alle fall i det ytre, overholdt alle bud, og som ikke «menget» seg med de andre som ikke fikk det til. Men den forventning de i sitt bilde hadde skapt av han blendet dem fra å se Han som kom til de som var skapt i hans blide. «Han kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot han». 

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke», Luk 5.31. Dette var Jesu svar da noen murret over at Jesus spiste sammen med tollere og syndere. Guds plan var ikke å sende Jesus til de som fikser livet, men til alle oss som på ulikt vis har ting i livet som vi ikke fikser. Som har ting i våre liv som strider mot Hans gode vilje med våre liv. Han kom ikke for noen få, han kom for alle. Han ble født i en stall, ikke på et slott, som menneske var han ikke opphøyd over alle andre, men som en av oss. Det gjelder like mye i dag, Jesus er ikke her for de som kjenner at de virkelig får det til. Men, han kom og er her for alle, uansett hvordan livet har utartet seg og hvordan det er akkurat nå. Han stenger deg ikke ute om du opplever deg «uren/smittet», men han inviterer deg til å ta imot det han har å gi.

Og han kom, og kommer, med en ufattelig gave «Alle som tok imot han, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn». Han gir oss barnekår og arverett. Når vi slipper han til, opphever smittevernsreglene våre i møte med han, og tar imot det han vil gi oss. Da blir julens budskap evangelium, «godt budskap» i våre liv. Og som det en gang stod i en andaktsbok jeg fikk «Det som er nytt nytt for noen er gammelt nytt for andre, men godt nytt for alle»

Så la oss ta imot gaven, åpne våre liv for den og la den prege oss, og gi videre til de vi møter. For vi, og alle, trenger denne gaven, gaven fra en Gud som ikke greier holde avstand.

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Den nikenske trosbekjennelse

«Vi tror på én Gud, den allmektige Fader, skaperen av himmel og jord, av alt synlig og usynlig.
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppsto den tredje dag etter Skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.
Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på en, hellig, allmenn og apostolisk kirke.
Vi bekjenner en dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden.
Amen.»