Taler/Preken 5.Desember 2021 - 2. søndag i adventstiden

Preken 5.Desember 2021 - 2. søndag i adventstiden

Nordkil, Geir
05.12.2021
Lesetekster: Jes 2,1–5, Hebr 10,35–39 Prekentekst: Joh 16,21–24

Joh 16,21–24 Angst og glede

21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
23 På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn.
24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
          

Vi er kommet til andre søndag i advent, vi er godt inne i det som er ventetiden fram mot jul. Vi merker det både i våre egne liv, og i det som skjer rundt oss at når begynner samfunnet å forberede seg på jul. Advent er ventetid, ventetid på Herrens komme. Prekenteksten i dag er hentet fra Jesu siste tale til disiplene før de dramatiske påskedøgnene i Jerusalem. At det han sier peker fram mot det som disiplene vil oppleve den neste uken er derfor det ene tidsaspektet vi ser i teksten. Samtidig peker det Jesus sier også fram mot Hans andre komme. Da han skal komme i herlighet, og skape en ny himmel og en ny jord.
Av og til så tenker jeg at ventetid er noe vi i dagens samfunn er skikkelig dårlig på. Det handler ikke bare om «de andre», det handler om oss og det handler om meg. Vi skal ikke bruke tid på å vente, men vi skal ha det – alt – med en gang, for meg er det for eksempel betegnende at folk stort sett er ferdig med påskefeiringen 1. påskedag – den første dag i høytiden. Ventetid er forberedelsestid, og dersom vi ikke har tid til å forberede oss så setter vi oss selv heller ikke i stand til å ta imot. 
Derfor er bildet som blir brukt i dagens tekst, om fødsel og ventetiden før dette, på mange måter så genialt. Du kan ikke 6 måneder ut i svangerskapet bestemme deg for at nå er jeg lei av å vente, så i dag føder jeg. Fødselen kommer når den kommer, og det eneste du kan gjøre i mellomtiden er å vente og å forberede deg. Ventetid er ikke bare å sitte å se ut av vinduet og vente på at tiden kommer, da det du venter på skal skje. Ventetid er forberedelsestid, at du kan forberede deg og være klar til å ta imot det som kommer på rett måte. 
I dagens tekst snakker Jesus om tiden fram mot hans andre komme. Den dagen da han skal komme igjen, skape alt nytt og gjøre det fullkomment. Da jorden skal fødes på ny og gjøres fullkommen. Og fram til den dagen kommer vil det være smerter, og smertene vil tilta jo nærmere vi kommer den dagen. På samme måte som smertene som en kvinne opplever før en fødsel er en naturlov, så er det også en «naturlov» fram mot Jesu andre komme at smertene på jorden vil tilta. Hva de smertene kan handle om vil nok være ulike ting, men noe av dette er også at vi som tror på Han vil bli forfulgt og at forfølgelsen vil tilta. 
Når vi kjenner, og ser smertene, som er tegn på at Jesu andre komme så la ikke det skremme oss. For blir vi skremt kan det lede oss bort fra Gud. La det vi ser, og erfarer lede oss nærmere Gud, inn i Hans ord og inn i fellesskapet med han. Det er bare der vi kan forberede oss på det som kommer, og være forberedt til å ta imot Han når han kommer. 
Teksten i dag peker som jeg sa innledningsvis også fram mot det som lå helt nært i tid for disiplene, påsken – Jesu død og oppstandelse, og leser vi det som står rett foran dagens tekst, fra v 16, så blir dette bildet enda tydeligere. Evangelisten Johannes bruker ofte begrepet «tid» eller «time», og når vi leser om Jesu liv ser vi at det var en «tid»/ «time» for det som skjedde. I Johannes 2, 4, i forbindelse med vinunderet i Kana sier Jesus «Min time er ennå ikke kommet». Når han møter kvinnen ved brønnen sier han i Joh 4,23 «Min time kommer, ja den er nå». Og når han taler om sin død i Joh 12,23 sier Jesus «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort». Så skriver Paulus i sitt brev til Galaterne 4, 4-5 «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som stod under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn». I tidens fylde, når tiden var inne, da kom Jesus.
På samme måte som han kom, i tidens fylde, skal han komme igjen, i tidens fylde. Vi vet ikke når «Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke sønnen, bare Faderen», Matt 24,36. Men, når en kvinne er gravid så vet vi at en fødsel må skje. Om vi ikke vet når Han kommer, om vi ikke vet nøyaktig når fødselen skal skje, så må vi bruke tiden rett til å forberede oss.
Hvordan kan vi være forberedt, hvordan kan vi bruke ventetiden/advent rett. I dag har jeg lyst til å trekke fram to ting. Det første er fra teksten som vi leste i Jesaja 2, v 5 «Kom Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys». Og hvis vi da også har med oss Salme 119, v 105 «Ditt ord er en lykt for min fot, og et lys for min sti». La oss holde oss nær til ordet, lese og ta imot. La Gud tale til oss gjennom sitt ord, og lede oss i vår hverdag. «la oss» La ordet være noe som vi deler, ikke bare leser hver for oss – Kol 3,16 «La Kristi ord få rikelig rom hos dere!».
Og så vil jeg minne om hva som var viktig da Jesus kom for første gang. Han kom i en stall. De hadde neppe fått tid til å rydde og gjøre klart til å ta imot gjester, men de åpnet døren og tok imot Jesus. Det er det som er det avgjørende, ikke hvordan det ser ut i livet ditt, men at du åpner døren og tar imot. Om det er litt rotete og skittent, lukk opp døren – slipp han inn. Det er bare slik du kan være rett forberedt på Hans andre komme, ved å la «han som ble menneske og tok bolig iblant oss» også ta bolig i ditt hjerte.
Om vi tenker at dagens tekst peker fram mot påske, eller Jesu andre komme, så er det uansett viktig at vi har med oss at det ikke stopper ved graven, eller ved dommen. Men, det peker også fram mot den gleden vi skal få ta del i når livet bryter fram, når Gud skaper allting nytt. En glede så stor og altoppslukende, at all smerte og nød er glemt. Vi som er så heldig å ha fått vært med på en fødsel har fått et innblikk i den totale forvandling som skjer når fødselen er over. Og så er dette bare et lite bilde på noe som skal være enda større, når Livet – det evige livet bryter fram, og alt skapes på nytt. 
La oss leve våre liv, også midt i den smerten som måtte være slik at vi forbereder oss og er klare til å være med på denne festen og gleden som han inviterer oss til og ønsker at vi skal ta del i.
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
Trosbekjennelse


 

Powered by Cornerstone