Lesetekster:
Salme 107,23–32, 2 Kor 1,8–11
Prekentekst:
Matt 14,22–34
Jesus går på vannet
22 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted.
23 Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene.
24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind.
25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst.
27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.
30 Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»
31 Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?»
32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet.
33 Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
Syke bringes til Jesus
34 Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.
35 Folk der på stedet kjente ham igjen og sendte bud rundt i hele området, og de kom til ham med alle som var syke.
36 De ba om at de bare måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som gjorde det, ble friske.
«Alt er blitt til ved ham(Jesus), uten ham er ikke noe blitt til» Joh 1,2
Han som skapte vannet velger i dag å gå på det. Mot all menneskelig erfaring, men hvor uhørt er det nå egentlig? Hvorfor skulle han ikke kunne det?
Enda en gang viser Jesus oss en flik av hvem han er.
I dagens tekst kan Peter fort seile opp som hovedperson, men det skal han få slippe. Det er Jesus det handler om, når han viser seg som Gud. Peter er med sin umiddelbarhet med og viser oss hvem Jesu er. Ja, han får selv erfare det, så det kjennes i hele kroppen.
Havet står på en måte ikke høyt i kurs i det gamle testamentet. I salmenes bok nevnes det bare en gang utenom vår GT-tekst. (Salme 104,25-26)
For en av kystens sønner er det kostelig hvordan salme 107 skildrer havet i dets velde. Havet er mektig. Hvor mange av kystens menn har det ikke slukt? Halvdan Sivertsen synger om at på kirkegårdene langs kysten finnes ikke mange menn.
«De steg mot himmelen, de sank i dypet. De mistet motet i nøden, de tumlet og ravet som drukne, det de kunne var til ingen nytte.» Salme 107,26-27. Den som har vært sjøsyk kjenner seg igjen så det merkes i magen.
Vi møter Guds velde på to måter i dag.
Først viser Gud seg som den mektige skaper av elementene som vi er så prisgitt. Du tøyser ikke med storm og bølger. For oss på sørlandet kan vi tenke på snøstormen for noen år siden. Snakk om å være underlagt mektige krefter. Guds mektige skaperverk, som vi nå sliter med å ta vare på. (Tro om de klarer å bli enig i Glasgow i løpet av helga?)
Vi møter Gud som skaper, men Jesus viser oss også at han er Herre over sitt skaperverk, og som den som alltid vil være nær hos sine.
Med sine under gjør han unntak fra de vanlige naturlover.
Brød og vann. Først metter han over 5000 og så gjør han under ute på innsjøen.
Etter brødunderet måtte Jesus nøde disiplene til å dra i forveien over Genesaretsjøen. Kanskje ikke rart at de ikke ville forlate ham? Hvordan skulle han forresten komme etter?
Så fikk han etter hvert god tid på fjellet til stillhet og bønn.
Seint på natta kommer han så. Det som gjerne kalles ulvetimen. Fjerde nattevakt er fra 3 til 6. Da vi er trøttere og sover dypere enn ellers. (Vel og merke om vi får sove) Noe sier det er da flest dør, og i alle fall var det gjerne da f.eks. Gestapo rykket inn med sin terror.
Da kommer Jesus på vannet til sine disipler. De er kalde og slitne etter timer i kamp med storm og bølger. Virvelvindene på Genesaretsjøen er beryktet. Ikke rart de blir redd.
«Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Den stemmen kjenner de.
Vi hører ekko fra Guds svar til Moses: «Jeg er den jeg er.» 2 Mos 3,14.
Det er Gud selv som kommer til sine.
Den verste angsten slipper taket når Peter hører mesterens ord.
«Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Spør om han har tillit til Jesus?
«Kom.» svarer mesteren. Når så Jesu kall lyder, så tenker han seg ikke om. Ja, hvorfor skal vi forresten nøle når Jesus kaller?
Det var slik de gikk på Guds kall ut i det uvisse. Abraham, Moses og folket og for så vidt disiplene også.
Peter tenkte ikke så mye. Han bare gikk mot Jesus, med blikket på ham.
Han gikk på vannet!
Hva var det så som sviktet?
Troen og tilliten? Nei, den var der fortsatt. Det var fokuset på Jesus som glapp. Plutselig la han merke til bølgene. Hva er det jeg holder på med? Dette er jo spinnvilt! Det går ikke an! Man går jo ikke på vannet!
Den som begynner å lite på egen tro og fortreffelighet får snart problemer.
Det er ikke Peters tro det handler om. Den kan ikke gjøre under. Troen kan ikke redde ham, men Jesus kan. Han roper på Jesus, og det hjelper alltid. Om ikke alltid slik vi tenkte.
Peter mistet fokus, men Jesus var der.
Han skulle oppleve verre slag i livet, men ble ikke forkastet.
Jesus konstaterer det nøkternt. Peter tvilte, men hva så?
Tvil er ikke tro som forsvant, men troens glipptak. De kan gjøre vondt, det vet alle skiløpere, men behøver ikke å være slutten på skituren.
Tvil er tro som sloss, og sammen med Jesus er det framtid og håp.
Jesus tar Peter med seg opp i båten, og stormen stilner.
Det er ikke alltid den gjør det, men Jesus vil alltid være ved vår side. Ikke alltid ser vi det engang, men han er alltid der. Om han «har gjømt sæ» aldri så mye.
De trodde det spøkte.
Hvordan kjenner vi igjen Jesus?
Kjenner vi ham på stemmen. Stemmen som lyder i hans ord.
Dette er viktige spørsmål.
Kanskje ligger mye gjemt i stillheten. Jesus trengte stillhet hos sin far.
Derfor sendte han disiplene og så folket fra seg og søkte stillheten.
Bønn er ikke minst å lytte.
Sjelden taler han som når røsten lød fra himmelen.
Kanskje desto viktigere å ha lommer av stillhet for å lære å kjenne Jesus stemme.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
God søndag!
Kjetil Karlsen
*************************
De to neste søndagene er det usikkert om det kommer søndagsbrev.
