Joh 12,34–36 Tro på lyset, bli lysets barn

34 Noen i mengden sa da: «Vi har hørt i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?»
35 Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
36 Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.
          

Når Jesus møter mennesker, enten det var fariseere, saddukeere eller grekere, er det alltid noen som stiller spørsmål og som undrer seg over Jesus og det han sa. Denne evne til å stille spørsmål, denne evne til å undre seg den må vi aldri slippe. For den evnen vitner om at Jesus og hans budskap er aktuell. Når vi i dagens samfunn møter mennesker er det viktig at vi hjelper mennesker til nettopp dette: Å undre seg og å stille spørsmål. 
For det gis ingen dumme spørsmål. Som det ble sagt til oss som fulgte med i barneprogrammet Sesamstasjon: Den som ikke stiller spørsmål forblir dum. Men i tillegg til dette kan vi også si at det gis heller ingen uskyldige spørsmål. Det gjemmer seg alltid noe bakom og unner de spørsmål som stilles. 
I dagen tekst møter vi en undring over spørsmålet: Hvem er denne menneskesønnen? Og i forlengelse av dette er det noen som stiller Jesus spørsmålet: Hvordan kan det være at du kaller deg Messias, den evige, og at du sier at du skal dø på et kors? Vi har lest de gamle skrifter, og vet at det i loven står at Messias kommer og skal leve i evighet. Men du sier at menneskesønnen skal dø, opphøyd på korset. 
De som stiller disse spørsmålene, har noen forutsetninger for å stille dem. For dem var menneskesønnen en forløser, en frelser som Gud omtaler slik i salme 89,37 «Hans ætt skal vare til evig tid, hans trone skal stå som solen foran meg.» 
Var det ikke noe motsetningsfullt i det som Jesus sa? For det å bli opphøyd forutsetter at noe blir tatt bort, men dette harmonerer dårlig med det å være i evighet.
Andre som var rundt Jesus, og som for så vidt kjente litt til ham, hadde hørt forunderlige historier om hva Jesus hadde gjort. De hadde kanskje hørt historien om Lasarus. Denne mannen som lyset tilsynelatende kom for sent til. Mannen som var død, men da han fikk se Jesus så han lyset for enden av dødens tunnel og fikk stå opp til en ny morgen i livet. En annen historie som de kanskje hadde hørt var historien om kvinnen som ble tatt i ekteskapsbrudd. Kvinnen som ble møtt med anklager og beskyldninger, og som ventet på at den første stein skulle kastes mot henne. Så kommer Jesus imellom henne og folkemengden og hun kunne reise seg opp og våge på en ny begynnelse.
Går vi inn i dagens tekst så er det ikke slik at Jesus gir et klart og entydig svar på spørsmålene som stilles. Det er heller slik at det ligger et slør over noen av de formuleringene som Jesus bruker: Lys, mørke, ha tillit til, barn av lyset. Men spørsmålet som stilles er jo ganske enkelt: Hvem er du? Hva står du for? Det svaret Jesus gir oss er: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.» Jesus svarer ikke som de som stiller spørsmålene forventer. Han begynner ikke en diskusjon om det som var stridsspørsmålet: Hvem er menneskets forløser og frelser? 
Vi kan legge merke til at vi i dagens tekst ikke finner referanser til Messiasforventninger og profetier fra det gamle testamente. Når Jesus møter mennesker er det ikke for å føre en intellektuell diskusjon, men han ønsker å møte mennesker i deres liv. Han vil vise oss at de svar han gir berører vår eksistens fordi det står noe på spill for oss mennesker som spør. 
Er mitt utgangspunkt at jeg med mine spørsmål faktisk ønsker å bygge mitt liv på at Jesus skal vise meg veien til Gud; at jeg ønsker å forstå livets mening med utgangspunkt i ham; at jeg søker Jesus som kilden til selve kjærlighetens vesen. Om dette er mitt utgangspunkt, da er det livsviktig for meg å erfare hvem denne Jesus er! For da gjelder dette spørsmålet også meg selv. Da setter jeg meg selv på spill og i spill når jeg stille dette spørsmålet. 
Jesus tar alltid den som spør på alvor. Mennesker som i sitt dyp er urolig kan man ikke kun møte med saklig informasjon. Jesus tar på alvor det eksistensielle urolige og spørrende menneske. Mennesker hvis liv står og faller på hvem Jesus er som verdens frelse. Men Jesus setter spørsmålet som stilles ham inn i en annen ramme. Han inviterer det urolige menneske til lyset: «Ennå en liten stund er lyset hos dere.» Han sier til oss: Vær klar over at Gud er tilgjengelig og at han allerede er blant dere. Det eksisterer en kjærlighet som varer utover dette jordiske liv! Gled dere over det!
Overfor det urolig spørrende menneske gjør Jesus oss oppmerksom på lyset. Med lyset starter Gud sitt skaperverk. Lyset er livskilden for planter, dyr og mennesker. Lyset symboliserer håp. Lyset skjenker liv. Lyset gjør oss i godt humør. Lyset gjør oss aktive. Jesus sier: «Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere». 
Oppfordringen virker innlysende, ikke minst i en tid hvor solen for hver dag skjuler seg stadig mer bak fjell, og etter hvert også beveger seg under horisonten. Det er viktig å utnytte lyset. Men hvor hen skal mennesket gå? Det er spørsmålet som trenger seg på, ikke minst når lyset mister sin kraft og truer med å slukkes, når sorgen, nøden og angsten i oss tar overhånd slik at vi ikke evner å se solen.
Når Jesus minner oss på dette viktige: «Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn», da kan noen spørre: På hvilket lys skal vi tro? Jesus sanser det menneske som er bekymret. Han sanser det usikre og det søkende menneske og han viser dette mennesket til lyset. Den som har et urolig sinn, trenger å bevege seg og Jesus setter det søkende menneske i bevegelse.

Når Jesus talte slik om lyset til sine, så var det noe som vekket deres oppmerksomhet. For hadde ikke Jesus også tidligere sagt noe om lyset? De forsøker å tenke etter og kommer på den gang han sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» 
Verdens lys. Hvis Jesus er det han sier: Jeg er verdens lys, så betyr det at han er helt tett på Gud, den Gud som gir liv. Men da er det også Jesus som er menneskesønnen, og da er det ham som forløser, frelser og befrir livet. Hvis dette holder, da blir det livsviktig å orientere livet mot ham, være i felleskap med ham og å følge etter ham.
Er det nå slik at Jesus er Menneskesønnen, som vi som søkende prøver å finne, så er det også ham, Jesus selv, som i ord og handling viser oss hvem menneskesønnen egentlig er til for. 
Men dette er åpenbart ikke så enkelt. Det var det ikke for mennesker den gang, og det er ikke enkelt for oss i dag. For ofte er vi mennesker skrudd slik sammen at vi heller vil følge vår egne veie. Også disiplene falt for dette som vi hører om i fortellingen om Jesu forklaring på berget i Matt 17, 1-9. Her berettes det om at disiplene kun hadde det ene ønske om å fastholde dette øyeblikket og sette lyset fast. Men Jesus er Lyset og lys kan vi ikke fastholde. 
Vi kan ikke fastholde Gud slik vi tenker oss ham. I stedet for blir Jesus opphøyet. Det at Jesus blir opphøyet, er et uttrykk som Johannes bruker om Jesus sin korsfestelse. Det sier han fordi det er Gud som gjennom dette gir oss frelsen som redning for sin skapning, mennesket. Jesus blir opphøyet på Korset og blir opphøyet i Guds herlighet på en annen måte enn slik vi tenker og forestiller oss det. «Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Uansett hvilke spørsmål vi stiller, eller hva vi enn bærer på i livets bagasje, så vil Jesus dette med oss: Ham vil gi oss mot og at vi skal være i hans nærhet. 
For mørke det møter vi ofte nok på vår vei i livet og i troen. Men også øyeblikk med lysglimt møter oss stadigvek i våre trosliv. Disse glimt må vi åpne oss for slik at de blir en del i våre liv. Det gis en tid i hvilken vi kan virke og handle. Og det gis en tid i hvilken vi ikke kan gjøre noe. Dette er natten og denne natten truer oss. Vi stenger døren når det blir natt og venter på morgenen. 
Da talte Jesus til dem: «Ennå en liten stund er lyset hos dere». Disse ordene fra Jesus handler ikke om den alltid nærværende vekselvirkning mellom det å oppleve lys og mørke i menneskelivet. Det Jesus omtaler er den dag som engang er, og som så forgår for ikke å komme igjen.
Denne dag som engang er og så forgår, denne dag handler om livet til Jesus, den tid han var menneske. Denne dag avbilder imidlertid også mer generelt mennesket sitt liv, det liv som du og jeg lever fra vi blir født til vi dør. Våre liv er som en dag og når denne dag forgår da lever vi også med det håp, at dødens natt vil bli etterfulgt av en ny dag. Jesu ord retter vårt blikk mot livet som noe enestående og livet som noe som er begrenset. Livet er en tid for å treffe beslutninger. Slik er det. 
Vi kan bruke lang tid på å tenke igjennom hva som er grunnlaget for denne livsviktige beslutning. Er dette en beslutning som mennesket gjør i total frihet eller er det en beslutning som tas for oss, men ikke gjennom oss. 
Det er Gud som gir oss lyset og opplyser våre hjerter. Det er ikke oss selv som Paulus sier det i 2.kor.4,6: «For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.» Samtidig hører vi likevel i dag Jesu ord: «Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere.» 
Med disse ord inviterer Kristus oss til å leve livet i en bevissthet om livets grenser, og en bevissthet om livets mulighet. Han inviterer oss til å ta sjansen på å leve et liv i det lys som han gir og som lyser inn i ethvert menneskes liv. Et liv i hans lys betyr ikke at vi eier dette lyset som vår eiendom. Selv der hvor vi er verdens lys (Matt. 5,14), så er vi lys i betydningen av at vi reflekterer lyset fra Herren selv, Jesus Kristus. Lyset er ikke som et verktøy som vi kan anvende og gjøre bruk av som vi vil, men det er Kristus som suverent viser seg gjennom lyset. Derfor sier han også: «Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.»
Evigheten det er Gud selv. Det å leve våre liv i Guds lys betyr at den evige allerede lever i våre liv. Det evige har allerede manifestert seg. Selv om vi også i fremtiden vil kunne oppleve mørke og tvil på Guds nærvær i livet, så lar Gud sitt lys trenge inn i verden for å opplyse våre liv helt inntil våre liv fult ut er omsluttet av dette livets lys. 

Amen