Luk 16,19–31 Den rike mann og Lasarus

19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag.
20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår.
21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.
23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham.
24 ‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’
25 Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.
26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’
27 Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham
28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’
29 Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’
30 Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’
31 Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»
          

Jeg håper du er forberedt på å bli utfordret av Guds Ord i dag, ja egentlig bør vi være det hver dag. I dag er det ikke bare en tekst som utfordrer, men de gjør det alle tre. Vi kan ikke lukke øyne og ører og tenke at dette gjelder ikke meg. Det gjør det, det gjelder meg og det gjelder deg. Ja, det gjelder kanskje spesielt oss som bor i den rikeste delen av den rike delen av verden. Bruk derfor gjerne tid etter gudstjenesten, alene eller sammen med andre, til å tenke over hvordan denne teksten utfordrer meg og hvordan jeg lever.

I flere sammenhenger foregår det en diskusjon om teologien er liberal eller konservativ, og hva som er rett. Det kan være gode grunner til å snakke om det. Men, hvis det var en ting som preget Jesu forkynnelse så var det ikke at den var liberal eller konservativ, men at den var radikal. Den var radikal på flere områder, og den utfordret de som mente de levde etter loven kanskje spesielt på to områder: Hvor langt strekker Guds kjærlighet seg, og er det nok at du i det ytre lever et prektig liv. Svaret på det siste var definitivt nei, det er ikke hvordan livet ditt ser ut i det ytre som betyr noe, det er hvor hjertet ditt er. Og Guds kjærlighet strekker seg mye lenger enn det skriftlærde og fariseere kunne tenke seg, den strekker seg helt til samaritanske kvinner og til barn og den rommer også de som i det ytre ikke lykkes i livet.

I dag, i Norge tenker jeg at Jesu forkynnelse om penger, rikdom er noe av det mest radikale og utfordrende med hans forkynnelse. Og disse tre tingene henger sammen. Jesu forkynnelse om penger og rikdom henger sammen med hans forkynnelse om det ikke er nok med et prektig liv i det ytre, og det henger sammen med forkynnelsen om at Guds kjærlighet ikke er begrenset til noen få, men den rommer alle. Alt dette henger først og fremst sammen på den måten at det avgjørende er hvorvidt vi er preget av Guds kjærlighet, ikke bare til oss, men også til alle menneskene omkring oss.

Fortellingen om den rike mannen og Lasarus begynner med å fortelle oss at Lasarus lå rett utenfor porten til den rike mannen. Den rike mannen kunne ikke unngå å kjenne til Lasarus sin situasjon, han kunne ikke si at han ikke kjente til. Det kan ikke vi heller. Vi kan ikke si at vi ikke kjenner til den nøden som er «der ute», enten vi møter det når vi går i nabolag eller rundt i byen, eller vi får den inn i stua via TV eller internett. Nøden er rett utenfor vår port, og den angår oss.

I denne fortellingen ligger det, slik jeg leser den, underforstått at den rike mannen ikke gjorde noe for Lasarus til tross for at han lå rett utenfor porten hans. Så møtes, eller de møtes egentlig ikke, men på andre siden av døden ser den rike mannen Lasarus. Nå er situasjonen snudd på hodet, det er den rike som opplever pine og Lasarus som trøstes. Hva er sammenhengen? Jeg tror det er så «enkelt» som at den rike mannen levde sitt liv på jorden på avstand fra Guds kjærlighet, og må være på avstand fra Hans kjærlighet etter døden også. Lasarus tok imot Guds kjærlighet mens han levde, og får være i den etter døden. Så ligger alvoret i den kløften som beskrives i teksten at kan du ikke lenger velge om du vil leve i Guds kjærlighet, det valget må du ta mens du lever. Og det valget er avgjørende for hvordan livet etter døden blir.

Men, hvordan kan jeg si at den rike mannen levde på avstand fra Guds kjærlighet. Hva vet jeg om han? Kanskje var han en gudfryktig mann som var opptatt av å leve etter budene. Vi hørte det lest i 1. Joh 3,17: «Men, den som har mer enn nok å leve av, og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg». Dersom vi tar imot Guds kjærlighet så merkes det. Når vi tar imot kjærligheten fra han som elsket oss så høyt at han var villig til å la sin sønn dø for å kunne ha fellesskap med oss, da må det merkes. Og Guds kjærlighet er ikke ment som noe vi skal kapsle inne i oss som en godt gjemt hemmelighet, den skal være i oss, prege oss og hvordan vi lever våre liv. Dersom vi har Guds kjærlighet i oss da kan vi ikke lukke øyne, ører, hjerte og pengebok for de som lider. Den rikdommen som det beskrives at den rike mannen levde i er så stor at om han hadde tatt den fattige mannen inn i sin husholdning, gitt han mat, klær og omsorg så ville han ikke merket det økonomisk. Derfor handler det egentlig ikke om penger hos denne rike mannen, det handler om et hjertelag for andre som synes fraværende.

Å fy, tenk å være sånn. Ja, fint på en måte om det er reaksjonen din, for da sier du at sånn er ikke rett. Men, dagens tekst er ikke der for at vi skal peke finger mot den rike mann og fortelle at det han gjorde er galt. Teksten er der vel så mye for å få oss til å tenke; hvordan lever jeg i møte med andre menneskers nød. Lukker jeg også øyne, ører, hjerte og pengebok, eller bruker jeg av min tid, mine ressurser, mine penger for å hjelpe dem til et bedre liv. Og hva sier svaret på det spørsmålet om mitt forhold til Gud. Mange av oss vil kanskje si at vi ikke er i noen av ytterpunktene på disse svarene, men hva skal til for å komme lenger i det å gi til andre. 

Hvis det å gi er et resultat av at vi tar imot Guds kjærlighet, så må kanskje svaret være å ta imot mer av Guds kjærlighet. Å se at vi er elsket uendelig høyt av vår Gud, at vi trenger mer av hans kjærlighet og at det er noe han med glede gir oss. Og samtidig se at den kjærligheten strekker seg ut til alle de vi møter, de trenger den like mye som oss, og vi trenger dem like mye som dem. Men, jeg kan ikke redde hele verden. Nei, hver og en av oss kan ikke det. Men, vi kan bety forskjell for noen mennesker. Jeg tror vi gjør klokt i å tenke mer på de vi kan gjøre en forskjell for, enn alle de vi ikke kan hjelpe. Uten at vi lar det bli en sovepute. Også er det noe med det, at om vi er 40 stykker her i dag, som hver av oss betyr en forskjell for 5 andre i løpet av en måned så blir det 200, og i løpet av et år 2.400. Det ville merkes i byen i bomiljøet der vi bor. Om det blir 3 eller 10 er ikke avgjørende, men at vi bruker det vi har fått i tjeneste for vår neste. At vi lar den kjærlighet som Gud har gitt oss også få prege forholdet vårt til andre mennesker.

I dag inviteres vi til å knele ved alteret og ta imot Jesu legeme og blod som han ga for oss. Større gave har vi aldri fått, og større gave kan vi aldri få. Og vi får det ikke fordi vi har fortjent det, men fordi vi er elsket og trenger det. La oss bruke det samme prinsippet i møte med andre mennesker vi gir, tenker ikke på om de fortjener det eller ikke, men gir fordi de er elsket og trenger det. Da får andre ta imot at vi gir Guds kjærlighet videre, og vi får oppleve at Guds kjærlighet blir mer rotfestet i oss. 1. Joh 3,18: «Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord men med gjerning og sannhet»
Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Trosbekjennelse