Mark 10,2–9 Ekteskap og skilsmisse

2 Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve.  
3 «Hva har Moses påbudt dere?» sa han.  
4 De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.»  
5 Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.  
6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne.  
7  Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne,  
8  og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp.  
9 Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
          

Teksten i dag er spennende og vanskelig på samme tid. Det er den fordi vi alle enten personlig eller gjennom familierelasjoner eller bekjente blir berørt av dagens ord. Men hvordan skal vi forholde oss? Hvilket svar kan vi som kristen gi? 

Fariseere kommer til Jesus. Deres mål er å sette Jesus på prøve, men samtidig ville de også rettferdiggjøre og få tillatelse til å praktisere skilsmisse. Jesus, svarer imidlertid ikke direkte på fariseernes spørsmål. For ham er det mer om å si: Hva er egentlig meningen med lovene? Jesus svarer derfor tilbake: "Hva har Moses pålagt dere?" Jesus vil minne dem om hva lovene skal tjene til. De skal tjene til å leve livet og til at det skal gå dem godt. 

Jesus utfordrer fariseerne til å ta inn over seg hva verdien med lovene egentlig er. For når Jesus taler om lovene så gjelder det ikke primært om å sette opp forbud for mennesker, men heller gjelder det om å etablere en forbindelse med Gud og å formidle Guds ønsker og vilje med våre liv. Budene i bibelen skal ikke først og fremst tvinge oss til noe, de skal ikke innskrenke oss eller fremtvinge den dårlige samvittigheten i oss, men budene tilbyr oss en orientering i våre liv. En orientering som hjelper oss til å lykkes med våre liv og å kunne leve gode liv. 

Budene er som en bruksanvisning for det å leve det gode livet. Gud selv som skaper av livet er den som gir oss denne håndboken. Og følger vi denne, skaper det et godt grunnlag for vår relasjon til Gud og til våre medmennesker.

I dagens prekentekst går det konkret på det 6. bud: «Du skal ikke bryte ekteskapet», er budet det tas utgangspunkt i. Men når fariseerne skal gi svar på Jesus spørsmål så nevner de ikke det sjette budet, men svarer derimot med ordene: "Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne." De forventer at Jesus skal bekrefte dem i at denne jødiske rettspraksis er gyldig. For fariseernes fokus er ikke på hva ekteskapet kan gi for livet.
Også vi blir utfordret når Jesus på spørsmålet fra fariseerne stiller motspørsmålet: "Hva har Moses pålagt dere?" Moses som forvalter av loven i gammeltestamentlig tid tillot det å bli skilt. Det finnes sitasjoner og liv hvor skilsmissen er den eneste løsningen. Det ble akseptert. Men samtidig sier Jesus at denne skilsmissen, den kan kun være en nødløsning. Den kan aldri være det normale. Derfor forbyr Jesus heller ikke skilsmisse. Han taler ikke her primært imot det gamle testamente, og han tillater skilsmisse i unntakstilfellet. Ekteskapet er ikke uoppløselig, slik den katolske kirke lærer, men er en del av verden, som Luther sier det. Ekteskapet er ikke et sakrament. Jesus heller ikke at det Gud har sammenføyet, det er det ikke tillatt for mennesker å skille, men han sier «det Gud sammenføyd det skal mennesker ikke skille.»

Hva bibelen anser som en nødløsning, og kun en nødløsning, gjøres imidlertid i dag til det normale. Det blir stadig mer uklart hva ekte-skap er eller ikke er, og hva verdien og fordelen er overfor andre livsformer. Stadig færre gifter seg til fordel for andre samboerformer og vi ser at nye grenser flyttes når f.eks. en politiker med fire skilsmisser blir valgt til statsminister. Når vi opplever at biskoper skilles og forblir i embetet. Når artister gifter seg og etter få dager eller uker igjen skilles. Eller mer allment når skilsmissen begrunnes med at ekteskapet ikke lengre gir dem mulighet for å virkeliggjøre seg selv, at deres prioriteter blir for forskjellige eller at de søker etter nye mål i livet. Når vi ser dette i samfunnet så skapes det forbilder som får innflytelse på hvordan vi ser på ekteskapet. 
Men fordi noe i samfunnet oppfattes som en normaltilstand er det ikke det samme som å si at det er godt for mennesket. Det normale handler ofte gjerne om det harde hjertelaget, som også omtales i dagens tekst. Likevel så er det ikke de harde hjerter Jesus ser på, men istedenfor ser han på Gud, og på den standard som var fra skapelsen av. 

Ved skapelsens begynnelse skapte Gud dem som mann og kvinne. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.» Slik Gud tenkte den gangen for de første menneskene da verden ble skapt, slik skal det være for den som er disippel og kristen. I skapelsesberetningen kan vi lese om gode relasjoner mellom Gud og mennesker, og ektefeller imellom før syndefallet. Når Jesus griper inn i syndefallets verden, er det altså tilstanden før syndefallet Jesus peker tilbake på. Dette er radikalt, for vi lever i spenningen mellom en ufullkommen verden, og det fullkomne som Jesus representerer. Det ufullkomne i oss selv vil ikke bestandig det som Gud vil. Denne spenningen kjenner alle kristne på, og den vil være der livet ut. 
I en ufullkommen verden skjer det enkelte ganger at skilsmisse ikke er til å unngå. «Til døden skiller dere av» sies det til ekteparet som gifter seg. Det finnes nok ekteskap hvor det er alt for tydelig at døden er ankommet selv om begge er vel i live. De harde hjerter gjør at mitt forhold til min ektefelle blir fremmedgjort. Det finnes også mennesker som har opplevd å være skapt for hverandre, men er blitt såret og forlatt. De kan sitte tilbake med sårene fra opplevd mindreverdighet, usynlighet, slit og smerte. 

Men Jesus er tydelig på at skilsmisse skjer på grunn av våre harde hjerter. Gud har villet det annerledes. For Gud skapte oss som mann og kvinne og har skapt oss til å leve i relasjoner. Den mest bestandige samlivsform for to er ekteskapet som i seg omslutter alle livsområder. Basis her er kjærligheten, som jeg må arbeide på og sette alt inn på. Ekteskapet handler om det likeverdige, respektfulle og livsvarige forhold som motsetter seg å gjøre forholdet til en gjenstand – en ting. 
Gud har skapt ekteskapet som noe positivt og Gud gir denne relasjon en særlig velsignelse. Gud vil skjenke oss kjærligheten, men han vil ikke tvinge oss. Derfor gir han oss også friheten til selv å velge. Der hvor min Kristustro også styrer og bestemmer mine handlinger i ekteskapet, da kan jeg ikke annet enn å elske min ektefelle. Da vil jeg søke det gode og det beste for henne eller ham. 

Men jeg kan velge annerledes og si at jeg ikke interesserer meg for hva Guds mening er, for jeg vet bedre selv. Men da må jeg også akseptere bruddets konsekvenser. Bruddet har store skyggesider og virker sterkt inn på livet. Brudd mellom mennesker i parforhold er et større samfunnsproblem og skaper mer smerte enn vi liker å ta inn over oss. Her er finnes mye sorg som ikke blir bearbeidet på en god nok måte. 

Når ekteskap går i stykker, sprer bruddet uoverskuelige virkninger og mange skår, store som mindre. Den ene i bruddet bor i den ene ende, den andre i den andre ende av landet og barna mister kontakten med den ene. Besteforeldre som mister kontakten med barnebarna sine. Felles vennskap brytes opp, og ikke sjelden følger det med bruddet sosiale problemer som f.eks. arbeidsløshet, gjeldsproblemer og alkoholisme. De voksne i parforholdet hadde ikke mindre enn bygd sitt liv på hverandre. Livsplaner som de hadde som fundament, rives bort under dem. Også den partner som bevisst ville ut av ekteskapet blir livet ut forfulgt av konsekvensene av bruddet. Tilbake står så barna, barn som ofte få skyldfølelser etter en skilsmisse, samtidig som de mister familien som grunn for sine unge liv.
De som gå inn i en skilsmisse må ha for øye at ekteskapsløftet ikke kun er et løfte overfor Gud og ektefellen, men også overfor de mennesker og slektninger som også bygde livet på dette ekteskapet. Senere generasjoner vil arve følgene og tapet av denne skilsmissen. Jesus har derfor heller ikke en forstokket moralforestilling i blikket, men har mennesket og dets vel for øyet når han sier: «Hva Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille.»

Hva handler ekteskapet så om? Det handler om å lære at vi er skapt med hverandre. Ekteskapet er som en byggeplass som vi hver dag må arbeide på. Arbeidet på ekteskapet starter hver dag. Et ekteskap kan og må på intet tidspunkt bli tatt for gitt. Ekteskapet er også en forutsetning for familien, og en ordning mennesket kan trives og vokse i. Kraften til å gjøre dette arbeidet den kan vi søke fra Gud! Kontakten med Gud er også en mulighet for å berge ekteskapet gjennom sine kriser. Be om Guds velsignelse og kraft fra ham i dagliglivet og tilgivelsens gave. I ekteskapet må vi ikke glemme å kunne tilgi. 

Gud har ført dere sammen. Dette sier Jesus til ektefolk i dag. Hans sterke krefter kan vi søke, og er alltid der for oss, til å gi en fornyet begynnelse: Det å se den andre med nye øyne og gjenoppleve det som engang førte oss sammen. Kjærligheten som er nødvendig for det livslange forhold og det å være til for den andre har Gud lagt ned i oss mennesker. Men vår hjertes hardhet gjør det vanskelig å leve ut denne kjærlighet. Guds kjærlighet er at den ikke skapes av oss selv, men beror på den kjærlighet Gud gir oss: «Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1. Joh. 4,10)
Derfor må vi også være viss på at uansett om vi lykkes eller ikke lykkes, så tror vi på en nådig Gud. Han elsker sin skapning mennesket, også når vi ikke mestrer livet. I Guds nåde er det slik at mennesket ikke holdes fast i sin mislykkethet. Den som velger den vei å holde seg til Guds nåde gjennom troen på Jesu Kristi frelsesverk, den vil Gud aldri støte fra seg. Hans nåde ståler over alle mislykkede synder og han gir ny kraft og kjærlighet. 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.
Amen.