Når vi leser det gamle testamentet i lys av det nye testamentet, ser vi at det stadig peker på Kristus. Det gjelder også dagens prekentekst fra 5. Mosebok, om det aldri så mye er loven vi får presentert.
Moses skal ta avskjed med sitt folk. Etter lang tid og tro tjeneste får han ikke være med inn i det lovede landet. Nå presenterer han Guds lov for folket for annen gang. Etter 40 år dreier det seg jo også om en helt ny generasjon. Han presenterer loven og bærer fram sin avskjedsang (5.Mos 32) før han går opp på fjellet for å dø. Guds veier er i sannhet uransakelige.

Loven var svært omfattende, men Moses overrasker helt til det siste.
Den er hverken ufattelig eller langt borte, sier han. Tvert imot! Den er aldeles ikke livsfjern, men til å leve etter. Ja, nødvendig å leve etter for den som vil bevares og ikke tape velsignelsen. Den gamle pakts bud og forskrifter var et viktig vern mot omgivelsene jødene skulle møte, med alskens avguderi. Moses kjente sitt folk, og visste at de ville la seg friste.

Igjen ser vi det, selv i den gamle pakt. Loven er Guds vilje. Guds gode vilje som er gitt for å verne om livet. For jødene som for oss.
Å trosse loven, er altså å trosse Guds gode vilje for vårt liv. Skulle vi da undres over at det får konsekvenser for vårt liv om vi velger å gå en helt annen vei?
Det gode liv er sammen med han som skapte og frelste oss.
«Ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte.» v 14
Ikke fjernt, teoretisk og umulig å leve etter.
«Ordet er deg helt nær» - Hører du ekkoet som lyder i Joh 1. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Kristus, som kom til sitt eget og ble en av oss.
Spør om det gamle testamentet peker på Kristus.
Som også Paulus utvikler videre. «For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror skal bli rettferdig.» Rom 10,4 
Jesus sier selv: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve men for å oppfylle.» Matt 5,17
Dagens utfordring blir da: «Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde.» v 15.
Så velg da livet. Ordet. Jesus. Noen som er i tvil?
Det er altså Jesus som «er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte.» 
I anledning dagens nattverd kan vi utvide. I din munn, din mage og ditt hjerte.

«Salig er den som ikke følger lovløses råd, -- , men har sin glede i Herrens lov, - Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt til rett tid, og løvet visner ikke.» Salme 1,1-4

Blir vi der kan vi bære frukt. Utrolig, om vi ser bare på oss selv.
«Ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.» v 14
Kan jeg det? Kan du det?
Klart du kan, sammen med Jesus. Selvsagt blir det både i seier og nederlag.

Her må vi igjen ta det klare forbeholdet (som vi vel snart kan utenat?) 
Dette handler ikke noe vi gjør for å bli frelst og rettferdig!
Det ville være et umulig prosjekt. Spør f.eks. Paulus, som bruker mye blekk på det umulige i lovgjerninger som frelsesvei.
Vi har gjerne prøvd, vi også, og vet hvor håpløst det er.
Nei, vi kan dette fordi vi er frelst. Fordi vi er barn. Vi er lærlinger. 
Vi er underveis. Vi lærer underveis. Snubler, ja, men det er da ikke grunn til å gi opp?

Evangelieteksten gir oss på en måte en «ny» utfordring.
Gjør – så skal du skjønne. Da skal du erfare, ja da skal du få merke at Jesu ord holder. At det virkelig er Guds sannhet Jesus formidler.
Kanskje tenker vi ofte motsatt? Vi må lese og høre, for så å forstå. Så kan vi kanskje slå følge med Jesus. Her er det motsatt. Gjør Guds vilje først.
Å gjøre Guds vilje er å tro på Jesus og slippe ham til. (Joh 6,29)
La oss ta dette enda et skritt, helt praktisk.
Hva kan forandre deg? Det du hører og holder for sant? Ja, for Gud er alt mulig.
Det som i daglig liv kan forandre og forme deg er det du gjør.
Gode slitesterke vaner som etter hvert blir en naturlig del av livet ditt. Som å gå til kirke på søndag? Ja, til og med noe så praktisk som å pusse tennene. 
Kanskje du kan finne nye rutiner som er med og bevarer deg? Ja, styrker troen og ditt liv med Jesus?
Gode rutiner former deg. Det gjør også dårlige, så dem bør du erstatte med slike som bygger deg opp.
I et fellesskap må vi spørre hverandre: Hvordan kan vi hjelpe hverandre i dette?
I Bodø er vi for tiden i gang med å danne nye husfellesskap. 
Kunne det være en plass hvor vi hjelper hverandre med å forme gode rutiner som verner livet? Kanskje det kunne være de trygge omgivelser vi trenger for å øve oss på å sette ord på vår tro? Slik at vi blir bedre i stand til å bruke de muligheter vi plutselig får.

«Ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.»
Som han sa, presidenten: «Yes, we can”

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag! 
Kjetil Karlsen