Grensesprengende omsorg er dagens tema.
Med sin omsorg sprenger Gud våre tanker, forventninger og fornuft. 
Han sprenger menneskelige grenser, så vel politisk som geografisk.
Han viser det med sin makt, kjærlighet, storhet og godhet.
Om vi ikke alltid ser det like klart, er dette like sant og til å leve på.
I dagens tekster møter vi omsorgen på mange måter. 
Mennesker viser en omsorg som må være gitt av Gud, og ikke minst Guds egen omsorg som er uten ende.

Salomo.
Les hans bønn ved innvielsen av templet. GTs lengste bønn som fyller to sider i min bibel. Han ber for templet og ikke minst for jødene. Overraskende nok ber han også for de fremmede som vil søke Gud i templet. Her er et sterkt misjonsaspekt, på en underlig «omvendt» måte. 
«Du (Gud) må høre dem – Slik skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne,» 1 Kong 8,43
Guds og jødenes tempel åpnes på et vis, og grenser sprenges.
Paulus.
Han «ofra» sitt liv i tjeneste og av omsorg for «hedningene.» I Lilleasia, Europa, Roma og planen var å fortsette til Spania. Han brukte sitt liv i omsorg for mennesker han i utgangspunktet ikke kjente. I teksten skriver han til romerne, som han enda ikke hadde møtt.
Offiseren.
Romersk offiser i grenseland, antakelig med 100 mann under seg. En av jødenes fiender. Leser du Lukas 7 virker det som om han likevel var en aktet mann i byen.
Han hadde omsorg for sin tjener, ja på en måte også for Jesus. Han ville ikke at Jesus skulle bli uren ved å komme inn i en hednings hus.
Han tror på Jesu makt til å helbrede. Slik han selv kan kommandere, tror han at Jesus kan gjøre tjeneren frisk. Et ord (en kommando) er nok.
Tro er å slippe Jesus til, og det er dette han gjør på en måte som får Jesus til å undre seg.
Jesus.
Det overasker oss knapt at Jesus hadde omsorg for denne romeren og hans tjener.
Har berømmer offiseren for hans tro, når han liter på Jesu makt og vilje.
Jesus viser omsorg som sprenger grenser.
Han understreker ofte at han i første omgang var kommet til jødene, men gjør unntak her og noen få andre steder. Han ønsker å nå alle. Først jødene og så alle andre. Vi andre får ikke sjansen fordi jødene avslo og det ble plass for oss. Nei, Jesu mål er å nå alle. «I min fars hus er det mange rom» Joh 14,2 Rom for alle.
Forkaster så Jesus sitt folk i v 11 og 12? Nei, Jødene er Guds folk, men de har ingen annen vei til Gud enn alle oss andre. Det handler om å ta imot Jesus, og bli med i det store fellesskapet. Ett håp for alle.
«i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner» er et bilde på det å havne utenfor fellesskapet. Mørke og kulde, i motsetning til andre bilder som taler om ild og varme. Altså bilder, som vi skal bruke med varsomhet. Et tankeeksperiment: Er det helvete nok, bare det å ha satt seg utenfor det gode fellesskapet med Jesus, der «alle» sitter til bords med Abraham, Isak, Jakob og Jesus?
Av og til møter jeg direkte eller mer skjult kritikk for at jeg forkynner for lite om fortapelse og helvete. Dette kan jeg saktens leve med, om jeg nå bare makter å peke på Jesus.

Jesu mål vises av hans grensesprengende omsorg. Det tok litt tid før hans etterfølgere tok det inn over seg. Først i Ap.gj 11 ser de ut til å ta det inn over seg, «Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene vende om til livet!» Ap.gj 11,18
Ingen må gå glipp av det gode gledens fellesskap med ham.
Det begynner her i livet, kanskje i all beskjedenhet. Senere tar det bare helt av.

Velkommen til Jesus og gledens bordfellesskap!

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag! 
Kjetil Karlsen