Matt 5,10–12 Salige er de som blir forfulgt

10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
          

Prekenteksten i dag er hentet fra saligprisningene i Bergprekenen. Denne åttende og niende saligprisningen i Bergprekenen taler om mennesker som blir forfulgt.
I Midtøsten vet vi at regionen stadig tømmes mer og mer for kristne. Hver dag fylles nyhetssendinger med mennesker på flukt. Vi er vitne til hjerteskjærende scener like inn i våre stuer, splittede familier, båt-flykninger som reddes ut fra synkende skrøpelige fartøyer og de mange som aldri når fram til et liv i sikkerhet. Sjelden har vi sett så mye forfølgelse i verden som nå, ikke bare av kristne, men av mange folkegrupper.
Den forfølgelsen Jesus snakker om i dagens tekst skulle imidlertid ikke bare gjelde langt der framme i vår tid, men vi vet at også tidene for de første kristne kom til å bli harde. Alle apostlene med unntak av Johannes, ble drept og de store kristendomsforfølgelsene stod for tur i århundrene som fulgte.
Hvorfor taler da Jesus særlig til sine etterfølgere, disipler og troende? Kunne han ikke ha gitt en mer generell trøst til alle forfulgte? Saken er vel den at akkurat her var det viktig å si noe om det som gjaldt spesielt for kristne. Jesus sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Joh. 18,36.
For det er en forskjell, ikke i lidelse, ikke i nød, ikke i smerte, men det er en forskjell når vi kommer til håp. Den kristne har et håp, og dette håpet er forankret i historiske hendelser, alt det som Jesus har gjort for å frelse oss. Vi leste: «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.» Ingen andre kan gi oss den rettferdigheten som Gud krever, andre enn Jesus. Eier vi denne rettferdigheten, så eier vi en plass i Guds himmel.
Salig er et veldig sterkt uttrykk for lykke og glede. Hva er det som gjør oss lykkelige? Når opplever vi livet vakkert og verdifull? Hva lønner det seg å leve for? Hvilke verdier i livet streber vi etter? 
Mange forbinder lykke med det å ha mye penger og stor formue, og streber etter det å ha høy anseelse og å bli et stort navn i samfunnet. Rikdom, luksus, makt, innflytelse og høye posisjoner er det lik lykke? Og når jeg har oppnådd berømmelse og anseelse er jeg da lykkelig?
Jesus har en annen fortelling om det å være lykkelig. Han viser oss en ny mulighet for livet. Jesus kom med en ny verden. Det er en verden slik som Gud ser den. En verden som Gud tenker seg at verdenen skal være. 
Jesus så tydelig hvordan denne verden og hvordan livet til menneskene kan være. For Jesus sier til mennesket at det kun vil finne lykken om det finner enheten med Gud i troen på ham. Det vil skje, sier Jesus, dersom vi lar Gud komme nær oss i våre tanker, i våre følelser og våre handlinger. I livet nær Gud finnes det ekte livet som Gud tenker det. For livet i Gud er et liv hvor vi ikke kun går i egen kraft – men er et liv, hvor vi forblir fattige for Gud. Dette livet vil forandre alt og i dette livet gjelder andre livsverdier. 
Om vi fullt ut har tillit til Gud og lever i fellesskap med ham, da gjelder for oss først og fremst: Barmhjertighet, hjertevarme, kjærlighet, godhet, ikke maktbruk, stifte fred, strebe etter rettferdighet
I et liv i en verden sammen med Gud, da vil også alle disse mennesker som i andres øyne ikke er noe, som ikke har betydning dvs. mennesker som lider, mennesker som er undertrykte, som lever i slavelignende forhold og mennesker som er plassert på sidelinjen. Da vil også disse mennesker kunne glede seg over anerkjennelse og medfølelse.
Alt dette er mulig om jeg er forbundet med Gud og det liv han gir, om vi lever i og med den grunnholdning at det vi har og det vi er, det har vi alene fått av Gud. For i Guds nærhet vil vi erfare at vi er godtatt av Gud. Da vil vi erfare at det jeg yter og det jeg oppnår, det oppnår jeg ikke i kraft av meg selv og hva jeg selv skaper, men fordi jeg er totalt avhengig av Gud og at jeg bæres av ham. 
I denne bevisstheten kan vi trøste den sørgende, vi stå ved siden av den som ikke har noen verdi i vår verden, vi vedkjenne oss vår kristne identitet også når vi blir latterliggjort, og vi kan avstå for volds- og makt bruk og dermed bryte den onde sirkelen hvor vold avler vold. Saligprisningene som Jesus tiltaler oss med i dag utfordre oss til å ha all vår tillit til Gud. Alle som lever i dette tillitsforholdet, har allerede del i himmelriket. 
«Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres». På verdensbasis finnes det millioner av mennesker, som lever et gudfryktig liv i Kristus og på grunn av dette blir forfulgt. Så tenker vi: Hvor heldig er det at jeg ikke blir forfulgt. Men Jesus sier det helt annerledes: Salige, lykkelig, er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Å bli forfulgt fordi en følger etter Jesus og vil være tro mot hans ord, er et troverdig kjennetegn på det å være kristen. 
Saligprisningene er ikke enkel kost for oss. Men Jesus kjører hele linjen ut og mener at både disiplene den gang og vi i dag tåler det. Likevel er det helt klart for oss at Jesus hever målestokken til å etterleve det han sier til oss ekstremt høyt. Han hever den også høyere enn lovene som vi kjenner fra det gamle testamentet. 
Alle religioner vi kjenner til setter opp leveregler og lover som de troende prinsipielt, og med den aller største viljes anstrengelse kan etterfølge. Jesu lære krever derimot noe som for et menneske er umulig å etterfølge og å etterleve. Ingen har mulighet for i egen kraft å etterleve det Jesus fordrer.
Men presis det er også den egentlige hovedsannhet vi skal ta med oss fra dagens preken, et budskap som også er selve kjernebudskapet for hele det nye testamentet: Vi må erkjenne at vi med utgangspunkt i oss selv ikke kan frembringe noe som i Guds øyne har evighetsverdi. 
Den engelske forfatter og filosof C.S. Lewis sier det treffende i en av sine bøker: «Så lenge mennesket kun anser Gud som en som vil prøve oss, som en som stiller oss en eksamensoppgave. Så lenge mennesket i sin omgang med Gud tenker Gud som en som setter opp krav og motkrav for oss, da har dette menneske ikke funnet det rette forhold til Gud. Han gjør seg falske forstillinger om hvem og hva Gud er, og gjør seg også falske forestillinger om hva han selv er, som menneske. Kun dersom han erkjenner sin egen totale falitt og konkurs kan han få det rette forhold til Gud». 
Det dreier seg derfor om å erkjenne sin egen tilkortkommenhet. I Johannes evangeliet kap. 15, 5 uttrykker Jesus det slikt: «Uten meg kan dere ingen ting gjøre» og vi kan tilføye: «men med Gud kan vi gjøre alt»! I dette perspektivet kan vi forstå saligprisningene slik. I Guds kraft:
1.    Da blir det mulig å være ydmyk, å lytte og anerkjenne den andre
2.    Da blir vi lei oss for våre egne synder og vil bli kvitt dem
3.    Da kan vi tåle urett uten å bli bitter og forbli vennlig
4.    Da kan vi innse at Guds målestokk blir virkeliggjort
5.    Da kan vi oppleve en slik barmhjertighet at min nestes nød leder oss til å gi praktisk hjelp
6.    Da kan våre tanker og ord bli stadig mer rene, slik at vi blir mere bevist synd og umoral 
7.    Da klarer vi aktivt å stifte fred og medvirke til forsoning
8.    Da kan vi, selv om vi blir forfulgt for vår tro, likevel forbli tro mot Jesus
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. 
Amen.