Her har vi en kjent, kjær og tilsynelatende enkel fortelling fra Jesu liv og virke.
Samtidig er det på mange måter litt av en situasjon.
Hvem er «de» som dro videre og endte opp i hjemmet til Marta og Maria?
Jesus og i alle fall de 12 apostlene. 
Kanskje flere, etter det vi hørte for to uker siden fra Luk 8.1-3
Litt av en gjeng med sultne menn som ble tatt godt imot. Hvilket vertskap hadde ikke da fått litt høye skuldre?
Søstrene var av Jesu mange bofaste disipler som støttet «Jesu virksomhet.» uten å følge ham rundt i landet. Nå fikk de noen etterlengtede timer hvor de kunne følge Jesu undervisning.
Matlagingen var ellers veldig langt fra det vi gjør på våre kjøkken. Bare den daglige malingen av mel, som var nødvendig for brød, tok lang tid. Og melet tålte ikke å lagres. Brød var viktig i kostholdet.
Marta ble rett og slett stressa, og det hjalp ikke hvor mye hun enn prøvde å følge med på det Jesus sa. Det gikk bare ikke. Derfor gir hun opp og går til Jesus, sin gode venn. «Herre bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» v 40
Kan man snakke slik til Jesus? Ja, slik kan en snakke til en venn som en er trygg på.
Hun var urolig, bekymret, sliten og irritert, og slikt skal en gå til Jesus med! Dette er en viktig lekse for oss også. At hun så også prøver å instruere ham, tror jeg Jesus smiler overbærende av. Er det ikke akkurat dette vi også ofte gjør. Jesus lar seg ikke affisere, men peker rolig på det som er viktig for henne også.
Vi har vel ofte lest det som refs, mens det egentlig er en omsorgsfull påminnelse av det aller viktigste. Det som danner grunnlaget for både liv og tjeneste. Også med helt praktiske ting.
Hun ville gjøre det beste hun kunne, og det skulle hun selvsagt få gjøre. 
Jesu anliggende kan kanskje formuleres slik: 
Slapp av Marta. Du skal få tjene, men Ikke kav slipp ned skuldrene. Vi ser fram til å spise med dere, men husk dette:
Det viktigste er ikke det du gjør for meg, men det jeg gjør for deg!
Det Jesus gjorde for oss er den gode del. 
Derfor er det viktig å lytte og lære. La oss se på oss selv som lærlinger som jobber sammen med vår mester og lærer underveis.
«Ja dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt si sønn til soning for våre synder.» 1 Joh 4,10
Den gode del. Guds gave. Guds tjeneste for oss.
Så ta imot Gud i hans ord. Alene, men også sammen med andre. Ikke minst møter vi han i gudstjenesten som Guds tjeneste for oss.
Ta imot. Lytt og lær. 
«Men for meg er det godt å være nær Gud.» Salme 73,28
Høre og ta imot, og så gjøre.

Jesus vil fri Marta fra strev og uro. Han inviterer inn i fellesskapet. Med det viktigste på plass, blir det alltids en råd, også med mat, for den er som kjent nødvendig, den og. Jesus siterte gjerne 5 Mos 8,3. «-forstå at mennesket lever ikke bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra Herrens munn.» Ikke bare brød, men det også.

Vær hos Jesus, og vær gjerne gjestfri. La gjesten være fri for bekymring, og når verten også kan være det, blir det bra. Like gjerne i en halvrotet leilighet som ikke er støvsuget, og hverdagsmat duger lenge. Er det forresten ikke rart at det er nesten lettere å være sammen med dem som er litt sliten, enn dem som alltid bare sprudler over og har alt på perfekt stell? 

Den gode del er det Jesus har gjort og vil gjøre i våre liv. 
Vær hos ham, og da blir det alltids god anledning til praktisk innsats. 
Det er ofte slik vi tjener Gud ved å tjene andre.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag! 
På tirsdag er det kanskje på tide med å be noen på en enkel kaffe? En rest med is har du sikkert i fryseren, og det holder lenge.

Kjetil Karlsen