Hva er typisk for vår tid?
Her finnes det uendelig mange svar, men her tenker jeg særlig på to ting.
Det ene er at alt kan diskuteres. Sannheten settes det store spørsmålstegn ved. Følger du Trumph og Putin, så er det en ting som gjelder i dag, mens sannheten kan være helt annerledes i morra. Det gir mye usikkerhet – og det var kanskje meninga?
Videre er det påtakende hvordan det skal forhandles om nesten alt. Vi forhandler lønn og andre betingelser i arbeidslivet. Du møter det i skolen. Som lærer gikk det med frustrerende mye tid til dette. Unge er eksperter i forhandlinger. Ja vi møter det helt ned i barnehagen.
Når dette sniker seg inn i vårt forhold til Gud, er det fort en livsfarlig avsporing, og derfor er Jesus så krass i dagens tekst.
Jesus kan kanskje virke ufølsom og storforlangende. Setter han virkelig ikke pris på at en gjør sine oppgaver? Jovisst gjør han det. Spørsmålet blir å forstå han rett.
«Lykkelig de tjenerne som herren finner våkne når han kommer! Sannelig jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.»  Luk 12,37
Kanskje tar han det enda lenger når han går ned på kne og vasker disiplenes føtter. Han bryr seg, ja han gjør alt for sine.
    
Kanskje handler det om noe så enkelt som å la Gud være Herre? Med ham forhandler du ikke!
Hvis vi har fokuset på lønn, og at det vi gjør skal lønne seg, da blir det feil. Ja, da blir vi vel egentlig fattig? Jesus vil ha oss inn i fellesskapet med seg og sine. Om lønnstanken blir sentral ender vi utenfor fellesskapet. I beste fall som lønnsmottakere. Slik gjør vi livet lite og fattig? Nei, Jesus vil mer!
Vi er Guds priviligerte barn som får være med i fellesskapet som på mange måter er som en enorm familiebedrift. Vi er med på laget, eller i staben. Ja, kall det hva du vil. 
Vi tjener ikke for å gjøre oss fortjent til noe, men fordi vi er noe stort. Jesus har gitt oss alt vi har og inviterer inn i fellesskapet. Alt fordi vi ER HANS.
Jesu sak er vår sak, men ansvaret er hans. Heldigvis.

Hvordan tjener vi da? Noen snakker om at det er på to plan. Det åndelige og det verdslige regiment, som det het fra gammelt. Sikkert riktig, men vi må passe oss for todelingen av samfunnet og livet. Det åndelige, og det der andre. Det blir så fort feil.
Vi har fått et liv og en kropp. Det er det vi er, og som det tjener vi Jesus ved å være noe for våre medmennesker. På uendelig mange måter. Det som gjør livet bedre for mennesker, er av Gud. I det daglige. Å leve bare for seg selv, som ligger ganske langt fram i vår moderne kultur, det blir fort noe klamt og jeg tenker kjedelig. Det var det med «den største gleda en kan ha, det er å gjøre andre glad (eller godt?)» 
Å tjene Guds sak, er det å gi Gud ære? Ja, det fortjener han uendelig mye av. Likevel tror jeg at det største for ham er om vi ærer ham med å tjene andre. Det har alltid vært hans hjertesak.
Gjør det du kan. Spør Gud hva han vil du skal gjøre, men det er også viktig å kjenne etter. Hva kunne du tenke deg å bidra med? Ja, rett og slett, hva har du lyst til? Det vil oftest stemme med de gaver han har gitt deg.
Alle kan ikke, og skal ikke gjøre alt. Ingen skal det.
Men han forventer at vi bruker det vi har fått. Eller tenker du smått om det han ga deg? Spørs om ikke det også er avsporing.
«Gjør det lille du kan» synger vi. Satt på spissen kan vi spørre: Hvorfor kalle det Gud har gitt som lite og stusselig?
«Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gir vekst.» 1 Kor 3,6
Hver gjør sitt, så gjør Gud underet.
Tjenesten skjer i det daglige, men det er også der vi kan få muligheter til å «så» som Paulus er inne på.
Han gjorde deg til sin, vil ha deg i fellesskapet og hos ham er du trygg.
Ellers er vi flinke til å sette ord på det som er viktig for oss. Da er det jo også naturlig at vi gjør det med det viktigste også. Gjør det med frimodighet og lave skuldre. Du skal ikke skape noe som helst, og aller minst tro. Din utfordring er ikke å overtale noen. Noen ord om hva som er viktig for deg, hvem du har møtt og en antydning om hva Jesus har gjort for deg. Det kan vi alle. Jesus må gjøre resten. 

Ansvar og plikt er vel nesten blitt skjellsord i dag. Kanskje det er litt av forklaringen på at mange er så slitne.
Den som ikke kjenner sin oppgave, ansvar og plikt får vel heller aldri fri? 
Vet du at du har gjort din oppgave, ja da kan du puste ut og hvile. Det er også livsviktig.

Til slutt en kommentar til Jesu begrep «unyttige tjenere.» Hva skulle han mene med det? Ja, vi kan godt spørre. Spørs om ikke uverdig ville være bedre på norsk. For det er vi jo på en måte. Uverdige, men aldeles ikke verdiløse, som vi fort tenker. Unyttige mener han heller ikke, slik vi bruker ordet. Hvorfor i all verden skulle Jesus være interessert i en masse unyttige tjenere? Gjett om han kan bruke oss til noe nyttig? 
Vi kan tjene menneskene rundt oss. Så og vanne, slik at han selv kan gi vekst.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag! 
Kjetil Karlsen