Luk 8,1–3 Kvinner som fulgte Jesus

1 I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham,  
2 og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av,  
3 Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
          

Teksten for denne søndagen kan virke unnselig. Vi legger ofte ikke merke til den så hverdagslig den er. Men likevel er den bemerkelsesverdig. Jesus er på en av sine mange vandringer. Men hvem er det som kommer i vårt blikkfelt. Det er kvinnene som følger Jesus som disipler vi hører om i dag. Kvinner som gikk sammen med Jesus fra sted til sted slik også de tolv disipler gjorde.
Teksten i dag sammenfatter Jesu virksomhet som vandrepredikant og helbreder. Han drar gjennom landet. Han lærer og hører på de han møter. Han trøster og formaner og søker nærhet til de som følger ham. Det gjør han for å bringe nær det Guds rike som han forkynner. Til stadighet er Jesus omringet av ulike mennesker: Unge som eldre, fattige som rike, lærd som ulærd, tiljublet, men han møter også mange skeptikere. 
Med en detaljrikdom gjør bibelteksten fra Lukas oss likevel oppmerksom på en bestemt gruppe av Jesu etterfølgere: Kvinnene i følget. Tre kvinner blir nevnt med navn. Maria Magdalena, Johanna og Susanna er hverdagsmennesker som på denne måte alltid vil ha en plass i historien.
Gjennom Jesu liv vitner evangeliene også om mange andre kvinner. Maria og Elisabeth og den gamle Anna som blir omtalt som profet. Disse kvinnene priser Gud, fordi Gud gjennom dem griper inn i historien. Men vi hører også om Marta. Hun gir klart melding om sin utilfredshet med sin søster og skjenner på Jesus. Han talte åpent med kvinner som f.eks. den samaritanske kvinnen ved brønnen. Jødene så ned på henne fordi hun var utlending, men også fordi hun hadde hatt flere menn. Jesus hjalp kvinner som hadde bruk for det og han dømte dem ikke etter noen annen etisk standard enn den som gjelder for menn. Derom vitner fortellingen og kvinnen om var grepet i ekteskapsbrudd og som han reddet fra offentlig steining. 
Kvinner var også merkbart til stede ved korsfestelsen. Der hører vi om kvinner som på er vitner til korsfestelsen av Jesus og det er kvinner som først kommer til graven. De forteller ivrig de andre om det de erfarer: At Jesus er stått opp. Men mennene, disiplene, tror ikke på det de forteller. Først senere viser den oppstandende Jesus seg for Peter og de andre disiplene. Kvinner er de første vitner til oppstandelsen. 
Og da de første menigheterne ble etablert utenfor jødenes land var det en yrkeskvinne som blir den første menighetsleder i Europa: den purpurhandlende Lydia i Filippi

Evangeliene vitner om at kvinner spilte en sterk aktiv rolle. De var i arbeid, hadde formue og lot seg ikke gjøre taus. Jesus-bevegelsen var fra staten også en kvinnebevegelse. Kvinnene var likestilte disipler for Jesus. Maria fra Magdalena møter Jesus når han helbreder henne fra syv onde ånder. Hvilken type sykdom hun led av kan vi kun spekulere på. Det som er sikkert, er at kvinnen i sin kropp erfarte Guds velsignelser. Hun tror på Jesus og det kommende Gudsriket. Hun møte Jesus og det er saken. 
Kvinner som Maria, Johanna og Susanna bidro til å finansiere Jesus sin virksomhet. De understøttet ham etter evne: «Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv». Men dette handler om mer enn om penger. Det er det å akseptere, reklamere for den gode sak, vitne om det de så, gi sin arbeidskraft, vise gjestfrihet og solidaritet, tro, fantasi, uttrykke visjoner og det å gi håp.
Det er tydelig at Maria Magdalena hadde en viktig posisjon i den første menighet selv om hun var kvinne i et mannsdominert samfunn. Maria Magdalena stod trofast ved Jesu kors da han døde, og hun var den første som fikk et møte med den oppstandne Kristus. Hun fikk være det første vitne som sprang til de andre disiplene og fortalte at Jesus lever. Hva kunne være mer ærefullt enn å være den første som fikk være vitne til Jesu oppstandelse. Viktigere budskap enn å fortelle andre at Jesus lever, han er stått opp, kan vi neppe forestille oss. Det forteller oss at Maria hadde en sterk tro, trofasthet og kjærlighet til Jesus. Mens de andre disiplene sviktet og rømte under Jesu rettergang, stod hun ved Jesu side helt til det siste.
Vi hører også om en kvinne ved navn Johanna i Jesu følge. Hun var gift med en kongelig embetsmann ved navn Kusa. Antagelig er det den samme kongelige embetsmannen fra Kapernaum vi hører om i Johannes evangeliet kapittel fire. Sønnen hans var døden nær og han sendte bud til Jesus om han kunne helbrede sønnen. Jesus sa til ham: Gå hjem, din sønn lever. Sønnen ble frisk i samme stund og embetsmannen og hele hans hus kom til tro. Johanna fulgte siden Jesus for han hadde helbredet sønnen, og hun ville vise sin takknemlighet til Jesus. Siden mannen forvaltet eiendommer for kong Herodes i Kapernaum, var familien til Johanna antagelig velstående. Hun tjente Jesus med det hun eide og sørget for at Jesus og disiplene hadde nok mat, og det de trengte på sine reiser. Senere hører vi også om Johanna som del av følget med kvinner som påskemorgen drog til graven for å salve Jesu legeme.
Videre hører vi om Susanna og mange andre som fulgte Jesus. Vi vet ikke noe mer om Susanna og de andre kvinnene. De er anonyme, men ikke glemt. Kanskje de hjalp til med å pleie syke og skrøpelige. Kanskje de gjorde kjøkkentjeneste. Ikke alle tjenester og oppgaver i Guds rike får oppmerksomhet og blir verdsatt, men de er like viktige.
Men i Guds rike er det mange oppgaver som skjer i det skjulte. Vi er alle forskjellige, noen utadvendte og andre innadvendte, men for Gud er vi alle like verdifulle og viktige. En bønnetjeneste skjer ofte i det skjulte, men hvor viktig er ikke bønnens tjeneste i Guds rike. Å vise gjestfrihet og omsorg til trengende mennesker kan bety mer enn tusener av veltalende ord fra en predikant.
Hvorfor fulgte kvinnene og de andre Jesus? Jo, det står at de var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Jesus hadde satt dem fri og gitt dem et nytt liv. De hadde fått en berøring av Jesus og møtt kjærlighet og barmhjertighet. Derfor fulgte de Jesus hvor han gikk. De ville tjene ham for han var virkelig Messias, Guds Sønn.
Vi tjener Gud når vi gjør en oppgave i menigheten. Men vi må ikke glemme at å tjene Gud gjelder hele vårt liv, ikke minst i vår hverdag, i vårt arbeid og i våre relasjoner. I Kolosserbrevet skriver Paulus: Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus! Motivet for å arbeide er ikke bare for å få lønn og penger. Nei, du tjener Gud gjennom ditt arbeid. Ved å gjøre en god jobb, er du med på å ære Kristus og du er et vitne. Når vi forholder oss til hverandre, ser vi da Kristus i den andre personen? For det er jo det det handler om. Vi tjener Kristus ved å være glad i våre medmennesker og ved å behandle mennesker rundt oss som om det var Kristus selv som stod der.  Vi tjener med andre ord Kristus i alt vi gjør og i alle våre relasjoner.
Som vi legger merke til så kom kvinnene vi leste om i dagens tekst fra ulike sosiale lag i samfunnet. Mens Johanna var relativt velstående kom Susanna sannsynligvis fra den andre enden av skalaen når det gjeler sosial rang. Men for Jesus betyr sosial rang ingen ting. Alle er like mye respektert. 
Det gode budskapet Jesus forkynte brøt med samtidens skikk og bruk i forhold til flere ting. For eksempel brøt han ned de sosiale skillene når det gjelder de som fulgte ham. Alle ble behandlet som like verdifulle, og apostelen Paulus følger dette opp i Gal 3,28: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»
I vårt samfunn tales det mye om å utviske forskjeller. Det nye testamentet forkynner ikke oppheving av forskjeller, men forkynner likeverd til tross for forskjellighet. Det nye med Jesus var altså ikke å oppheve forskjeller, det være seg mann og kvinne skapt av Gud, eller sosiale skiller i samfunnet, men å se det verdifulle i et hvert menneske uansett hvem man er. Vi er sant å si alle forskjellige. Slik var det den gang og slik er det den dag i dag. Men Jesus ga den utstøtte synder den samme oppmerksomhet som den høytstående fariseer.
I sine handlinger utfordret Jesus både den Jødiske og Greske tradisjonen. Jesus forkynte at Guds rike er nær. I evangeliet om Nåden ligger kimen til en uhørt befrielse for mange undertrykte, mange utsatte og marginaliserte. Men dagens tekst er også en «mennesketekst» i bred forstand. Gjennom forkynnelsen av Guds rike får Kvinner og menn, ung og gammel, fattig og rik, ja alle, tilbud om å bli befridd fra lenker, barrierer og begrensninger av Gud selv.
Når vi tar imot det livgivende og befriende evangelium, skjer det også fordi mange før oss har vitnet om Guds rike. Vitner som har gått på hans ord. For Jesus sa: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Matt 28,19-20. I dåpen og gjennom det å høre Jesu tillitsfulle stemme og ta imot ham blir mennesker hans disipler. Jesus er der, og er til for alle.
Tjen Herren med glede! Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.
Amen.