Kjære venner!
Været er viktig når det er sommer. Variere kan det også, så det holder.
Godt da at Gud er den samme. Uansett! ( se avslutningen )
Ser du Jesus for deg, ett eller annet svalt sted i templet?
Igjen søkte han til sin fars hus, og folket samlet seg rundt ham. Snart sto han der med den tradisjonelle halvsirkelen av mennesker med ørene på stilker.
Brått brytes roen og spenningen. Noen skriftlærde og fariseere kom slepende med en gråtende kvinne. Ikke mye barmhjertighet å spore….
Halvsirkelen splittes som av en usynlig hånd, og der ligger hun på kne. Midt i en stirrende folkemengde.
Hun var tatt på fersken i ekteskapsbrudd. Hvordan de klarte å avsløre henne og hvor den andre parten var kan vi alltids undres over.
Her er i grunnen litt av hvert å forundres av.
Hva er det egentlig vi blir «vitne til?»
Er det en kvinne som skal straffes? 5 Mos 22,22 er klar nok i at begge skyldige skal dø.
Eller er det noe helt annet som skjer? Det er kanskje Jesus de er ute etter.
Sier Jesus nei til steining kommer han på kollisjonskurs med Moseloven.
Sier han ja, trosser han romerne. Vi kan si at de hadde vært så fornuftige at de hadde tatt fra jødene retten til å dømme til døden.
Dermed vil det bli galt, uansett hva Jesus svarer. Utspekulert!
Jesus bøyer seg og skriver på jorden. Hva han skriver får vi aldri vite. Kanskje en påminnelse til de skriftlærde?De som kjenner Jer 17,13 veldig godt. «Herre, du Israels håp, alle som forlater deg, skal bli til skamme; de i andet som vender seg bort fra deg, blir skrevet opp.»
Jesus svarer uten å svare.
Svar er ikke alltid det vi er ute etter, og ikke engang det vi alltid trenger. Jesus derimot vet hva vi trenger.
«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne»
Med andre ord: Døm ikke! Fordøm ikke. Dette er på kollisjonskurs med de lærde.
Dom er Guds sak, og takk og lov for det! Men du så lett vi har for å «forhåndsdømme!»
Har du ellers lagt merke til Jesu utrolige barmhjertighet, selv mot sine fiender?
Han bøyer seg igjen. De får stille og anonymt trekke seg tilbake uten ekstra ydmykelse.

Jesus fordømmer ikke, og da skal slett ikke vi det. Det tar Gud seg av. Se tekst i 1 Kor.
Jesus fordømmer ikke, men dette er aldeles ikke å godkjenne ekteskapsbrudd. 
«Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» Joh 3,17.
Frelse er saken. Da handler det om lydighet mot Gud. I ufullkommenhet, fall og oppreisning. Frelse fra syndens herredømme.
«Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Fri til et nytt liv, som ikke ble i syndfrihet. Ingen kan slik gjøre seg uavhengig av nåden. Skulle nå det være et poeng, forresten?
Paulus vet hva synd er, men studer teksten i 1 Kor 4.

Da kan lovsangen lyde som i salme 145, selv i en verden som vår.
En av lovsangene som avslutter Salmenes bok.
Den har forresten fått et nytt vers, og det er ikke ofte. 13 b har ikke vært med tidligere. Ordene fantes bare i den greske oversettelsen av det gamle testamentet, inntil det dukket opp i Qumran-rullene (Dødehavsrullene) og er nå endelig på plass fra 2011. 
La det være avslutningen.
«Herren er pålitelig i alt han sier, trofast i alt han gjør.» Salme 145,13b

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag! 
Kjetil Karlsen