Taler/Preken 4.juli 2021 - Apostdagen/6. søndag i treenighetstiden

Preken 4.juli 2021 - Apostdagen/6. søndag i treenighetstiden

Nordkil, Geir
04.07.2021
Lesetekster: Jer 1,4–10, Apg 20,24–32 Prekentekst: Matt 16,13–20

Matt 16,13–20 Peters bekjennelse

13 Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»
14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.»
15 «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?»
16 Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»
17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.
18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»
20 Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.
          

Denne søndagen stilles vi overfor et helt sentralt spørsmål i den kristne tro; Hvem er Jesus? Da Jesus gikk omkring på jorden var det mange ulike oppfatninger om hvem Jesus var, og det reflekterer også den første delen av svaret fra disiplene. Men, Jesus var ikke opptatt av hva alle de andre sa og mente om dette spørsmålet. Eller, på et vis er han jo selvfølgelig det, men i møte med disiplene var det hvem de sier at han er som var viktig for Jesus. «Hvem sier dere at jeg er?»

Dette er ikke et spørsmål om Jesus denne gangen, i samtalen med disiplene stilte en gang for alle. Dette er det spørsmålet han stiller oss, i dag – «Hvem sier dere at jeg er?». 

I salmen «Du ser kanskje Jesus», skriver tekstforfatteren (utdrag):

«Du ser kanskje Jesus, som barnet i krybben …. Gir stemningsfull glede og budskap om fred» (v.1)
«Du ser kanskje Jesus som lærer og mester, en fengende leder et stort ideal» (v.2)
«…Til hjelp for hver sykdom og lidelse svær..og svare i rett tid på bønner vi ber» (v.3)

Men, i hvert refreng i denne salmen utfordres vi: «Men, har du sett Jesus som lider på korset…som oppstår fra graven gir håp om nytt liv»

Ja, vi skal glede oss over julen, hvor vi feirer det lille barn i krybben, kjenne julestemning og fred. Vi skal ta til oss det Jesus har å gi oss som lærer og lederideal, og vi skal være takknemlig for at han er med oss når vi er syke og lider. Men, dette er ikke det avgjørende i forholdet til Jesus. Og det er faktisk helt avgjørende at dette ikke blir stående alene. Det avgjørende er å kunne se Jesus som den levende Guds sønn, og som det står i Fil 2, 6-8:

6 Han var i Guds skikkelse
          og så det ikke som et rov
            å være Gud lik,

7 men ga avkall på sitt eget,
          tok på seg tjenerskikkelse
            og ble mennesker lik.
        
          Da han sto fram som menneske,
          
 8 fornedret han seg selv
            og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

Dette er ikke er noe som vi kan komme fram til av oss selv, ved vår egen fornuft. Dette kan bare bli åpenbart for oss ved den Hellige Ånd, og at Han får tale til oss gjennom Ordet. For dette er ikke lett, om i det hele tatt mulig, å forstå ved egen logikk. For det første at det finnes en Gud, at Gud så ble menneske og tok bolig iblant oss. Og at Gud lot sin sønn, som var uten synd død for oss, for meg, for deg – og for våre synder. «Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod». (Kol 1,22)


Det er helt avgjørende for vår kristne tro at vi kan si med Peter; «Du er Messias, den levende Guds Sønn». Det er ikke avgjørende at vi alltid forstår det, eller forstår alle aspekter ved det. Men, at vi sier det og tror det. For det er bare dersom Jesus er Guds sønn at hans død på korset kan frelse oss, og forsone oss med Gud.

Det er denne troen som er fundamentet for Guds menighet på jord, og for Kirken. Kirken hviler ikke på ett menneske (Peter), for vi vet hvor fort det kan svikte og snu om – bare 3 vers senere i samme kapittel vender Jesus seg til Peter og sier: «Vik bak meg, Satan» «Du har ikke tanke for det Gud, vil». Men, kirkens fundament er bekjennelsen av Jesus som den levende Guds sønn.

Den bekjennelsen kan bare vokse fram i oss gjennom at holder hos nær til han, og lar han tale til hos. Ved at vi lar hans Ord tale til oss, og er åpne for åpenbaringen fra Den Hellige Ånd. 

Til slutt, jeg legger merke til en ting til i denne teksten. Jesus spurte ikke en og en, men han spurte; «Hvem sier dere at jeg er». Vi er skapt til å leve i fellesskap, med Gud og med hverandre, også slik at vi som fellesskap kan bære hverandre i tro når troen hos den enkelte kjennes svak. Gud vet at livet ikke alltid er lett, og at vi på ulike måter kan bli utfordret på vår tro. Da kan, og skal, vi som fellesskap være til støtte og hjelp for hverandre, for å holde hverandre oppe i troen på Han, som den levende Guds sønn.

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen
 

Powered by Cornerstone