Sommeren med lys og varme gjør godt for oss alle. Kroppen har godt av det.
Samtidig føyer ikke alltid livets utfordringer seg etter dette.
Jeg har denne uka vært på Modum og avsluttet videreutdanning i sjelesorg. Der får en det virkelig inn under huden, det som i forskjellig grad er vår personlige erfaring. 
Livet, i alle dets avskygninger krever oss. Ja, mer enn det. Det krever på en måte at vi har hverandre. Dette som både er menighetens utfordring og fortrinn. Vi er her for hverandre i alle livets utfordringer.
Dagens tekster er heller ingen overfladisk sommerlektyre.
Dette er stoff med tyngde. Det holder i møte med livet. Jesus antyder livsbetingelsene for et liv sammen med ham. Med vekt på de siste ordene, blir det håpefullt. «Sammen med Jesus.»

Fornekte seg selv. Dette krasjer fort med vår kultur, hvor det uten bluferdighet handler om å skvise mest mulig ut av livet. Samtidig handler det ikke om livsfornektelse, selvutslettelse eller askese. Det er mer snakk om å parkere den uregjerlige egenviljen? Legge sin vilje inn under en større vilje. Gi seg i Herrens hand. 
Hva skulle risikoen med det være? Han vet og vil mitt beste. Som ung var det gjerne litt skummelt å si «skje sin vilje,» for da kom han uten tvil til å sende meg ut i de villeste utfordringer. Sikkert akkurat det jeg hadde minst lyst til. 
Etter hvert har jeg ikke bare lest, men også erfart: Det er jo ikke slik han er!

 «Ta sitt kors opp og følge Jesus.» Jesus bar sitt kors. Jeg må ikke bli overrasket om jeg må bære mitt. Trøsten er at jeg bærer eller vandrer aldri alene. 
Likevel virker dette drastisk, ja rett ut sagt skremmende. 
Da gjelder det å huske et par ting. Jesus taler her til sine tolv apostler som for all tid står i en særstilling. De måtte ofre familieliv og det meste for sin helt spesielle tjeneste. Vi kalles til å følge Jesus, hver på vår måte. Guds ord taler samtidig klart om vårt ansvar for både familie og det jordnære livet der vi er. Paulus taler mye om økonomisk ansvar, og pengeinnsamling til dem som trenger det. Å følge Jesus vil for de færreste bety å vende det nærmeste ryggen. Tvert imot er det nettopp der vi tjener ham.
Vi får være disipler (ikke apostler), og for oss begynner disippellivet med dåpen. 
«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler: døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.» Mt 28,19

«- lønne hver og en etter det han har gjort.» Her får vi fort pustebesvær om vi glemmer Jesu grunnleggende og befriende budskap. Det handler ikke om lønn etter summen av alle våre enkeltgjerninger. Kanskje virker det underlig å gå til Paulus for å få hjelp til å gripe dette, men la oss gjøre det likevel. Teksten fra Efeserne er virkelig til å «få vett av,» og finne hvile i. «Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, - Av nåde er dere frelst.» Ef 2,5-6
Alt hviler i Gud. Han som gjorde oss levende.
Så tar vi det derfra – sier vi ofte. 
Han har gjort alt, ja gjort oss til sine. Kan vi så tenke at det skal skje uten at det vises i våre levde liv? Vårt forhold til hverandre.
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Ef 2,10
Samtidig som vi minner hverandre om den grunnleggende gjerning vi skal lønnes etter.   Jesus sier: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» Joh 6,29
Vi lever sammen med ham. Som hans elskede barn. Vi lykkes og mislykkes så det holder, men er hans barn. 
La oss si som israelsfolket. «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans stemme vil vi lyde.» Jos 24,24
I seier og nederlag sammen med Jesus på veien.
    

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag! 
Kjetil Karlsen