Joh 1,35–51 De første disiplene

35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.
39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede».
42 Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!»
44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.»
48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»
49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
          

En lang tekst, med mange poenger. I dag har jeg tenkt å konsentrere meg om bare en liten del av teksten, men som jeg synes det er viktig at vi snakker om. Faktisk er det bare to ord – «Følg meg»

Noen ganger når vi leser en bok, og kommer til et nytt kapittel, eller vi kanskje avslutter en epoke i livet, kan vi tenke; «Hvordan var det egentlig det begynte». Er det ei bok kan vi bla tilbake til de første sidene, hvis det er noe i livet må vi kanskje begynne å tenke etter – hvordan var det nå egentlig det hele begynte. 

For ikke så veldig lenge siden har vi feiret påske, Kristi Himmelfartsdag og Pinse. For disiplene var dette slutten på en epoke, en periode i livet. Tiden sammen med Jesus som var der fysisk sammen med dem var slutt, nå begynte noe nytt. Kanskje de da tenkte tilbake til den dagen vi leser om i dag, da de ble kalt som disipler. Den dagen Filip fikk høre ordene -  «Følg meg». Den dagen da vandringen sammen med Jesus begynte.

For det var der det begynte. Jesus sier «Følg meg», ikke som en ordre – men som et tilbud til Filip, og de andre disiplene. Og Filip følger etter. I tre år får han vandre sammen med Jesus, mens Jesus var fysisk sammen med dem, og vandringen sammen med Jesus slutter ikke om Jesus dro opp til himmelen. Men det kapittelet som handlet om å gå fysisk sammen med Jesus var over.

Slik begynner det kapitlet for alle oss, det som handler om å være en kristen og å leve sammen med Jesus. Det begynner med hans kall – «følg meg». Det er noe befriende med dette kallet. For det er ikke et kall med mange betingelser, om hvordan vi skal være, hva vi skal forstå, hvordan humør vi er i, eller egentlig noe annet enn nettopp – «følg meg». På en måte så enkelt, og så er det ikke så enkelt likevel.

Hva vil det si å følge Jesus. Det er sikkert mange forskjellige svar på det og mange vil ha ulike svar ut fra de har erfart at dette har betydd i deres liv, men i bunn og grunn handler det om å leve livet sitt i fellesskap med Han. La han være en del av hele livet, ikke bare i kirken eller på bønnemøtet. Men, også på jobb, skole, hjemme og i nabolaget. «In the dust of the Rabbi» - (i støvet til Rabbien), var et uttrykk som ble brukt om disipler som levde så nær sin Rabbi at støvet som ble virvlet opp når Rabbien gikk foran falt ned på deg. Å leve i fellesskap med han, handler om å invitere han inn i våre liv – eller kanskje mer presist takke ja til invitasjonen fra han om å bli en del av våre liv. Å bruke de gavene han har gitt oss; Bibel, Bønn, Nattverd, og fellesskap med andre kristne for å være nær han – hele tiden. Til å la han være nær oss.

Hva handler «følg meg» ikke om. Det handler ikke om at vi må være like, mene det samme, være samme typer. Bare tenk på disiplene; Peter som kanskje var den litt selvsikre typen som gikk foran, mens Thomas «tvileren» kanskje gikk bak. Sånn er det også i dag blant alle som følger Jesus. Noen roper det ut høyt, skråsikkert og frimodig, andre er kanskje mer tvilende – men følger likevel, andre igjen er stille og innadvente og passer på å være midt i flokken så ingen ser dem. Noen har fulgt Jesus lenge, mens andre nettopp har begynt å følge han. Det som er felles er hvem de følger – Jesus.

Slik er det også med menighetsfellesskapet her, og slik ønsker jeg også det skal være. Det grunnleggende som vi har felles er hvem vi følger – Jesus. Utover det er vi utrolig mange ulike personer, personligheter, med ulike oppfatninger om politikk, klesstil, kanskje musikksmak. Noen har fulgt Jesus gjennom et helt liv, noen i kortere tid. Andre har kanskje fulgt Han, vært borte fra Han, og er kommet tilbake. Noen er skråsikre, eller virker i alle fall skråsikre, mens andre er tvilende og mer spørrende til ulike ting som har med troen å gjøre. Sånn skal det få lov til å være, og vi som lever i dette fellesskapet, og et hvert kristent fellesskap, trenger å være rause med hverandre. For hvem vi er av disse typene kan variere over tid, og uansett er vi alle avhengige av han som vi følger etter. Det som er viktig er nettopp det – at vi følger etter Han. Og som fellesskap kan vi hjelpe hverandre til nettopp det, å la oss være forskjellige men like vel ha det viktigste felles – at vi følger Han.

Å følge etter Jesus er ikke en invitasjon til et stressende liv, Han springer ikke gjennom livet. Å følge han er en rolig vandring, så rolig at du får med deg det som skjer og de menneskene han leder deg til å møte. Alle de menneskene som du skal få lov til å bety en forskjell for, og alle de som skal få lov til å bety en forskjell for deg. Samtidig, og kanskje nettopp derfor, er det spennende å følge Jesus. Bare tenk på alt det disiplene fikk oppleve. Som vi synger i salmen; «Herre, det er spennende å be; la din vilje skje». Å følge Han er å la Hans vilje skje, og det er spennende – uten å være skummelt.

Å følge Jesus er å følge den eneste som ikke slipper taket når du engang møter døden, og livet her tar slutt. Når den dagen kommer kan du få se tilbake på den dagen du sa ja til invitasjonen «følg meg», og vite at han som du følger vil følge deg i møte med døden og inn i det evige liv. Ja, det er å si ja til å følge han som har lovet at han «vil være med dere alle dager, inntil verdens ende»

Ære være Faderen, og Sønnen, og den Hellige Ånd, som var, er og være skal en sann Gud fra evighet til evighet. Amen