Vi vasker hender og har munnbindet klart.
Det handler om trygghet. For egen helse, og minst like mye fordi vi vil vise hensyn til menneskene rundt oss.
Trygghet er også på en måte essensen av dagens tekster.
Trygghet, for det er Jesus som står fram. Han presenterer seg selv. Ikke bare på en måte. 
Det er som om han leker seg med bilder, så vi skal få øye på mest mulig av hans vesen. Slik kan vi kjenne ham, og dermed være trygg.
Her er litt av det Jesus sier om seg selv.                          

Veien, sannheten og livet.
Livets brød.
Verdens lys.
Oppstandelsen og livet.                
Vår venn, bror og far.

Denne dagen har kirken fra gammelt av kalt «hyrdesøndagen.»
Jesus som den gode hyrde er tema.
Sentrale tekster har altid vært Salme 23 og Joh 10,11-21. 
Sammen med dagens tekst fra Esekiel, som gjerne kalles det gamle testamentes ”hyrdekapittel.”
Israel hadde slitt med dårlige ledere – hyrder. Nå setter Gud David inn som sin gjeter.
Ser vi videre hos profeten venter han en evig fyrste - Messias. Se Es 37,24-25.
Trygghet, fordi det er Gud selv som griper inn.
«Dere er sauene mine, flokken jeg gjeter. Dere er mennesker, jeg er deres Gud, sier Herren Gud.» Es 34,31.
Når Gud griper inn sprenges våre tanker og forventninger.
Som når Jesus talte om Gudsriket som var kommet, fordi han var her. Det var alt her, men engang framstår det i fullkommen herlighet.
Slik blir Esekiels ord også grensesprengende. «-bo trygt i ørkenen og sove i skogene.”
En fjern drøm for jødene. Himmelske perspektiver.
Hebreerbrevet følger opp.
«Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde-» Hebr 13,20
Han skal utruste oss med alt godt, så vi gjør hans vilje!
Stort, men også ydmykt, for det er Gud som skal gjøre det.
Hjorden kjenner gjeterens røst, er trygg og derfor lar de seg lede. Dette utfordrer oss moderne mennesker.
Skal vi betegnes som en hjord som trenger å ledes….? Vil vi?
Gjeteren tar seg godt av sine. Sauene ble på den tid holdt mest for ulla sin del, så det var ikke så vanlig å slakte lammene. Når gjeteren så gjerne fulgte flokken i årevis, fikk han derfor et nært personlig forhold til dyrene sine, og de ble trygge på ham.

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.» v 7
Et nytt perspektiv, men stadig er det TRYGGHET det handler om.
Innenfor er det trygt. Samtidig er det fare for fiendens «innbrudd» Derfor bygger også tryggheten på å kjenne røsten til hyrden, og å være våken så en holder seg unna inntrengere.
Det er godt å være innenfor, men det er ikke å være innestengt. Inn og ut, men alltid i nærheten av mesteren.
Det handler om å være hos han som er vår trygghet. Kjenne ham og følge ham. Ikke minst det å ønske og følge ham. Følge røsten. Det er mulig, også for oss som ikke ser ham på vanlig måte. Tomas fikk høre: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.» Joh 20,29.

Det gjelder å følge ham vi har lært å kjenne. Ettersom tida går blir det stadig flere stemmer som vil lede oss på ville veier. Det er et av endetidstegnene. 
Mange som er opptatt av mye godt og for så vidt viktig. Men er det Jesu røst?
Jesu ord i Matt 7,23 er alvorlig. «De» hadde profetert, drevet ut ånder og gjort under, men Jesus er klar. «Jeg har aldri kjent dere.»
Er det evangelienes Jesus vi møter? Et viktig spørsmål i møte med alskens høyrøstet tale. Hvis ikke gjelder det å ligge unna.
Dette er menighetens utfordring. Passe på at det virkelig er Jesus vi forkynner og dermed møter.
Det er han, den oppstandene, som ønsker å møte oss.
Veien, sannheten og livet, livets brød, oppstandelsen og livet og verdens lys. 
Vår frelser, dommer, far, bror og venn.

Vi vil ikke la oss lede vill eller la oss skremme.
Vi vil følge den gode hyrdes stemme.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

God søndag! 
Kjetil Karlsen