Det er tidlig morra, og kjølig selv om sola stiger i øst. Peters blikk søker sørover Genesaretsjøen. Han svaier enda etter den siste tids brå kast mellom håp, svart fortvilelse og rådvillhet.
I går kveld hadde han ikke orka mer. Plutselig reiste han seg og så på vennene sine. Alle mer eller mindre fjern i blikket, der de satt i gyllent lys mens de lilla skyggene ble lenger og lenger. Det lukta friskt av garn som hang til tørk, så alt var klart. «Jeg drar ut og fisker.»
Hørte han et lettelsens sukk fra Andreas? De andre fulgte i alle fall mer enn gjerne.
Natta ble lang og mørk, og jammen ble det svart hav, som vi sier nordpå.
Sliten og sultne nærmer de seg land, men der står den oppstandene. På hans bud blir det storfangst mot all erfaring og fornuft.
Jesus har omsorg for dem på alle måter, og nå blir mat. Tilberedt på et bål!
Blir Peter tausere enn vanlig foran bålet og aller helst vil trekke seg litt tilbake? Kanskje minnene fra en mørk håpløs natt plager han. Samtidig trenger han varmen fra bålet for å tørke klærne etter sin svømmetur.
Peter ender opp mett, matt, sliten og kanskje engstelig?

Jesus tar han litt avsides. «Nå kommer det»  farer det kanskje gjennom Peters hode.
Peter skjelver ikke mest av våte klær.
Jesus kunne nå gått gjennom Peters merittliste. 
Hva med Peters lederegenskaper?
Ord som kreativitet var sikkert ikke i bruk på den tid, og godt er det.
Hva om Jesus etterlyste utholdenhet og troskap?
En leder må vise mot. Å, nei tenkte kanskje Peter. Jeg orker ikke.
Livet trenger ikke lang tid for å passere i revy. Kanskje var det dette Peter opplevde der de gikk bortover stranden.

«Elsker du meg?» Det, av alle ting ble samtaleemne mellom to brunbarkede mannfolk.
Tre ganger lyder det, og det blir til et rungende ekko i Peters forpinte samvittighet.
Dette er alvor.
Dette er Peters vei tilbake til sin Herre. Jesus vet hva det er som skal til, så det er han som kommer Peter i møte.
«Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?»
Spør om det svei. Vel nok rømte de, hele gjengen, men det var han som bannet og svek sin Herre. Igjen og igjen.
Er det noe Peter ikke orker, så er det å sammenligne seg med de andre. Spør om å ha nok med seg selv.
«Ja Herre, du vet at jeg har deg kjær.»
Jesus spør ikke fordi han ikke vet, men Peter må si det.
Slik Jesus også kommer til oss og ber oss å be. Ikke for å informere ham om noe han liksom ikke har fått med seg!? Snakk med meg! Snakk til meg!
Derfor gjentar han spørsmålet, nå rettet mot bare Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?»
Peter krymper seg, men kjenner samtidig Jesu omsorg og varme. Samtidig har han ikke noe nytt svar. «Ja Herre, du vet at jeg har deg kjær.»

For tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?»
Knust, oppgitt og ærlig gir han opp.
«Herre du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.»
Visst vet Jesus alt.
Om Peters svik, nederlag og hans synd. Men også om hans kjærlighet til sin Herre. Den er stor, men har sannelig også store skår.
Nå er alt på bordet. Ingen vei tilbake, men det er da heller ikke Jesu plan. 
Men dette er ikke veis ende. Snarere tvert imot.
Herfra går veien videre. Til oss.
Alle som elsker han får først og fremst ett kall. «FØLG MEG!»
Slik skal Peter ta seg av hjorden, ja bare da kan han det. Ta seg av lam og sauer. Små og store.

Kanskje hadde Peter, som oss andre innbilt seg at han tidligere kunne gjøre det han ville. Drevet som vi blir av oss selv og mange andre???

Vil du følge meg? Elsker du meg? 
Vil du? 
«Når brud og brudgom ved kirkens alter avkreves et ja, er det ikke kjærlighetsevnen det skal gjøres rede for. Det er viljen.» Sjur Isaksen i «Ordet gjennom året»
Peter ville, men fikk det ofte ikke til. Med Guds hjelp og Åndens veiledning ble det likevel skikk på mange ting.
Kirken han ble satt til å lede, har langt ifra lyktes i alt, men den skal ikke dø. Den går mot fullkommenhetens vår.
Enda i dag skjer det at Åndens ild tenner nye hjerter i møte med han som sto opp.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Søndagshilsen
Kjetil Karlsen