18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.
19 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.
20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

«Forsoning»

I fastetiden synger vi gjerne «Se, vi går opp til Jerusalem.» Vi følger Jesus i hans pilgrimsvandring mot påske.
Vandringen tok tre år. 
På vei til festen og gleden. Motstand og oppgjør. Svik og død. Oppstandelse, seier og frihet. En salig blanding, slik livet oftest er.
Hele tiden på vei til påskens drama og det store oppgjøret.

Jesus nærmer seg slutten på vandringen og sin tjeneste på jord. Alt var for å tjene oss, hans elskede barn.

I dag handler ikke minst om FORSONING og FORSONINGENS TJENESTE.
1.    Det som er gjort. Det Jesus har gjort.
2.    Det som skal gjøres. Det Jesus gjør, og det vi skal få være med og gjøre.

FORSONINGEN.
Den er gjort. Det er fullbrakt. 
«-alt er av Gud., han som ved Kristus forsonte oss med seg selv» v18 
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror 
på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh 3,16. 
Her er det ikke en Gud som ofrer sin sønn, men som ofrer seg selv. Vi har bare en Gud, og
han ordnet opp selv. Hvem skulle ellers gjøre det?
«-det var gud selv som i Kristus forsonte verden med seg selv,-» v 19
Han ordnet med forsoning på den eneste mulige måte.
Han ble selv et menneske. Uten synd. Bare slik kunne han gjøres til synd. 
Ingen andre kunne gjøres til synd, for det har vi nok av.
Jesus forsonte verden med seg selv. Skaperverket sto som måpende tilskuer til Guds
Inngripen og forsoningsverk. 
Selv Satan ble en slags bøddel i gjennomføringen av sin egen undergang og Jesu skulte seier.
«Se vi går upp till Jerusalem, til Frelsarens kors och pina, till Lammet, som offras för verdens
skuld, för dina synder och mina.”
Veien til forsoning. Den vei vi så fort viker av fra.
Forsoningen er brakt i havn - arven er sikret. «-en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og
visner. Den er gjemt i himmelen for dere» 1 Pet 1,4
Forsoningen er gjort ferdig. Det er bare å løfte blikket. Slik jødene måtte bite i seg stoltheten
og løfte blikket på kobberslangen. En slange!!
Og som Johannes drar linjen videre. «-slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver
som tror på ham, skal ha evig liv.» Joh 3,14-15 
Til Jesus som opphøyes på korset og så til Faderens herlighet.
FORSONINGENS TJENESTE
Han, vår skaper og frelser, setter oss til dette ærefulle oppdrag. 
Tenk at vi KAN!? Med Guds hjelp.
Smak på ordet. Forsoningens tjeneste, Her må alt stolt, fremfust, selvsikkert og lettvint 
slagferdig legges til side. Skal det tjene til forsoning, gjelder det å være ydmyk. Det gjelder å 
se «begge parter.» Alle må føle seg sett og respektert. 
Kanskje har vi mye å jobbe med og øve oss på?
Jesus viser på sitt vis vei. Han vinner ikke seier ved å bruke sin makt. Rettere sagt brukte han
den ved å LA VÆRE Å BRUKE DEN!
Forsoningens tjeneste må være mer enn ord. 
Mer enn sterk tro og skråsikre ord for å overvinne motstand.
Min mormor, Dagny, siterte ofte 
«Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» Jakob 4,6 
For at proporsjonene skal bli riktig, gjelder det altså hele tiden: Løft blikket på Jesus! 
Da blir det store stort, og jeg blir heller ikke et null, men et elsket barn. Den allmektiges 
øyenstein.

Så blir forsoningens tjeneste ikke minst å fortelle om han, som har et så stort hjerte. 
Å berette om mine opplevelser og eventuelle prektighet blir uviktig. 
Se på Jesus og peik på ham!

Er det ikke det som skjer når vi løfter blikket og ser på Jesus? 
« - blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus» Hebr 12,2
Vårt kall, og det kall vi får gå med.
Så må Ånden røre ved oss, og ved dem vi skal utfordre. Hvis ikke hører vi ikke «på det øret»

Så får vi fortelle om Jesus der vi slipper til. Ikke fordi det alltid nytter, 
men fordi Jesus ber oss om å gjøre det. 
Når han er nær og Ånden får gjøre sitt verk er mye mulig.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Søndagshilsen
Kjetil Karlsen