Taler/Søndagsbrev 7.mar 2021 - 3. søndag i fastetiden

Søndagsbrev 7.mar 2021 - 3. søndag i fastetiden

Karlsen, Kjetil
07.03.2021
Lesetekster: Job 2,1–10,Ef 6,10–18 Prekentekst: Mark 9,17–29

Mark 9,17–29 Jesus driver ut en vond ånd

 

17 En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum.
18 Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.»
19 Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!»
20 De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet.
21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han.
22 «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!»
23 «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»
24 Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
25 Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!»
26 Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død.
27 Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
28 Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?»
29 Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»

Søndagsbrev er ikke det samme som preken over søndagens tekst, men heller et utkast til 
noe som ofte skal bli en preken. Det blir liksom ikke helg uten å ha gått noen runder med 
søndagens tekst. Først bare lese, be og bare være åpen. Gjerne på en rusletur i skogen. 
Kanskje blir det nærkamp med teksten. Så etter hvert kontorarbeid som ender opp med 
søndagsbrevet. Hva som så eventuelt blir med opp på prekestolen gjenstår så å se. 
Denne helga skal det ikke ende opp med preken, så derfor blir dette kanskje mer tanker i 
møte med teksten og ikke minst spørsmål. Noen du trenger å bale med?

«Jesus helbreder en ung gutt med en ond ånd.»
Jesus hadde just hatt sine nærmeste disipler med opp på fjellet hvor de hadde fått glimt av hans herlighet. Gudsriket var kommet til dem, og da er aldri motstanderen langt unna. Djevelen «sover ikke i timen.»
Der de kommer vandrende tilbake til resten av gjengen kjenner de umiddelbart at det er en spent stemning.
Hvorfor blir folk forferdet over å se Jesus? Vi vet ikke. Kanskje sitter noe av «forherligelsen» igjen som da Moses kom ned og det skinte av ham? (2 Mos 34,29-35)

Disiplene er midt i en opphetet diskusjon med de skriftlærde. Diskusjon er sjelden annet enn misbruk av tid og energi.
Kanskje Jesus undres hvorfor de ikke brukte tiden på å gjøre noe? Møte nøden rundt dem? 
Å følge Jesus er å handle. «Se mennesker» i praktisk handling. 
Det er å tro, som denne teksten i bunn og grunn handler om.

Jesus skaffer seg raskt oversikt over situasjonen.
Han møter nøden og fortvilelsen. En far med en hjemsøkt sønn som plages av en ond ånd. En lidelse som kan minne oss om epilepsi. Jesus møter dem som trenger det. Han får en skrekkhistorie om menneskelig lidelse og den fortvilte bønnen: « - er det mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss.»
«Om det er mulig for meg?» svarer Jesus. Han er neppe hverken overrasket eller indignert i møte med slik fortvilelse.
«Alt er mulig for den som tror.»
Taler han om disiplenes og vår tro? Ville det kanskje være mulig for en sterkt troende å styre Gud? Det er nå ikke slik livet er, og det ville vært et dristig «prøveprosjekt» fra den allmektige. 
Olav Skjevesland skriver i sin kommentar:
«Det som er egenartet i fortellingen er at Jesu egen holdning omtales som tro! Bare slik kan nemlig v. 23 forstås. Bare en gang til i NT blir dette uttrykkelig uttalt: i Hebr 12,2, som omtaler Jesus som «troens opphavsmann og fullender». Det som her beskrives, samsvarer godt med hva vi ellers hører om Jesus når han kjemper, venter og er i bønn.»

Den fortvilede fars nødrop er sterkt.
«Jeg tror, hjelp min vantro!» Troens nød og store paradoks. 
Jesus hører alltid bønn. Og her må den onde ånd gi tapt.

Hvem kjenner seg ikke igjen i denne dobbeltheten?
Visst tror jeg, og liter på Herren. Hvem ellers skulle jeg lite på?    
Samtidig en tro som er skjør. Den er ofte liten og skrøpelig. Skulle gjerne forstått så mye 
mer. Uten at det vel egentlig er dette det handler om?
Har ikke dette alltid vært kjempende kristnes bønn?

Vi lever stadig i spenningen. Tro – tvil. Trygghet – usikkerhet og lengsel. Allerede – ennå ikke.
Synder – å ja. Samtidig Guds barn, hans venner som har all grunn til å rette skuldrene og 
løfte blikket.
Et liv i spenning og kamp.
«Dette slaget er bare mulig å drive ut ved bønn og faste» sier Jesus.
Her taler Jesus om mer enn den konkrete situasjonen.
Det dreier seg like mye om vår situasjon.
Med livets utfordringer og kamper gjelder det å være i beredskap. Noe av dette har det siste 
året lært oss enda engang. 

Kimser vi av Jesu vektlegging av «bønn og faste»?

Beretningen om Job blir på en måte ekstremutgaven av denne kampen. Her viser djevelen 
sitt sanne ansikt. Anklageren får frie hender, og da gjør han det eneste han kan. Han kan 
nemlig ikke skape noe som helst. Bare en ting: Ødelegge.
Så kan vi med forundring spørre: Hvorfor fikk han frie hender? 
Svar får vi knapt, men her er mye å lære. 
Blant annet: Gud stolte på Job! 
Kanskje overraskende, for oss som ikke tror vi er i stand til noe.
Jeg vet det er et drøyt stykke å sammenligne seg med Job, men Gud stoler på oss også. 
At vi holder ut og holder oss til ham.
Så vet Gud like godt som oss at det blir seier og nederlag om en annen. 
Da gjelder det å holde ut og fortsatt holde seg til Jesus.
Igjen – beredskap er viktig. «Vær våkne» gjentas ofte i Guds ord. 
Faste og bønn.

Dette er det Paulus tar opp i dagens episteltekst. 
«Ta på Guds fulle rustning». 
Det gjelder å holde rustningen i stand. Så «dere kan stå dere mot djevelens listige knep.» 
Jesus møtte djevelen med gudsord når han ble fristet i ørkenen. 

Så ender vi opp med tre ting. Direkte overraskende er det vel knapt.
Faste, bønn og Guds ord.
Faste er bønn og Guds ord. Utfordring til å ordne hverdagen så det blir mer av Guds ord. 
Bygge beredskapslager.
Ruste oss. Pusse rustningen.
Bønn for de hellige, og ikke minst dem som ikke er det enda.

Fastens meny, men også godt program for livet. 
En tro som også viser seg i handling.


Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg. 
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Søndagshilsen
Kjetil Karlsen 
 

Powered by Cornerstone