Taler/Søndagsbrev 21.feb 2021 - 1. søndag i fastetiden

Søndagsbrev 21.feb 2021 - 1. søndag i fastetiden

Karlsen, Kjetil
21.02.2021
Lesetekster: 1 Mos 4,1-7; 1 Kor 10,10-13 Prekentekst: Matt 16,21-23 Om lidelsen og Peters protest

«Frykt ikke!»

Matt 16,21-23

21 Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp.
22 Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.»
23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

«Faste meg her, og faste meg der. Er det ikke det vi har hatt i snart ett år? Så det holder»
Ingen har sagt det rett ut, men jeg kjenner tendenser til det i min egen kropp.
Så er vel saken det at mer tid og ikke minst tid alene, ikke er det samme som mer tid vendt mot Gud. Det krever konsentrasjon! Ellers renner tiden som sand mellom fingrene.
Da går fastens invitasjon oss hus forbi, og vi står like fattig igjen.
Vi inviteres til stillhet – vendt mot Gud som er oss nær. Det handler om hvile og å skjerpe våre åndelige sanser. 
I en forvirret tid er dette viktig. Livsviktig.

I dagens tekst møter vi en Peter som fortsatt er høyt oppe etter bekjennelsen ved Cæsarea Filippi. Frimodig hadde han bekjent Jesus som Messias.
Når så Jesus forteller hvordan han skal lide og bli slått i hjel, blir det for mye for Peter. Han tar Jesus til sides og irettesetter ham. Peter er nå sannelig Peter. Snakk om å «vade over støvlene!» Irettesette Messias?
Men så settes han grundig på plass. «Vik bak meg, Satan!» Ikke gå fiendens ærend og frist meg til å gi opp! Han prøver i realiteten å få Jesus til å sette hele frelsen på spill.
«Du har ikke tanker for det som Gud vil, bare det som mennesker vil.» Matt 16,23.

Alvoret ligger ikke minst i at Peter gjør det vi alle ville gjort. Om vi hadde våget. 
Lidelse og død, ja drap – hvem ville ikke prøve å hindre det?

BARE IKKE JESUS.

«Vik bak meg!» Han sendes ikke bort engang. Også slik viser Jesus sin ufattelige storhet.
Peter settes ettertrykkelig på plass, men får være med, og blir til slutt fremst blant likemenn.

Disiplene bekjente Jesus som Messias, men skjønte ikke veldig mye. I deres jødiske tradisjon og teologi var nemlig Herrens lidende tjener (Jesaja) et nesten helt glemt begrep.
Lidelse har alltid utfordret og skremt oss.
Åndelig modning har vi gjerne tenkt som en stadig bevegelse oppover. Vekst og bedre oversikt. Stadig fram og opp.
Jesus viser oss en annen vei. Han lærer oss hvetekornets lov. Død som blir til liv. Han spør om vi er villige til å følge ham.
Det er slik vi modnes. Eller kanskje vi skulle si herdes til å møte livet. Modenhet handler ikke minst om vilje til å ta omkostningene.

I dagens tekster finner vil tre utfordringer. (tre av mange)
Sammenligningen, misnøyen og lidelsen. De henger ikke så lite i hop.
1.Sammenligningen. Djevelens oppfinnelse. Alt i Edens hage, og ikke minst ser vi det i beretningen om Kain og Abel. Vi sammenligner oss med andre, og hva ender det i?
2. Misnøyen. 1 Kor 10,10. Det er djevelens klamme hånd som legger seg over våre liv. Vi lengter etter det vi tror andre har. Det perfekte: Liv, kropp, barn, menighet, ektefelle og så videre. Og blir misfornøyde.
3. I slike «drømmer» passer lidelsen ikke inn. Vi skyr den som pesten. For så vidt naturlig nok.

Utfordringen er at prøvelser og lidelse er en del av livet.
Jakob sier riktignok i sitt brev «Gud frister ingen» Jak 1,13.
Her kunne vi for så vidt dratt i gang en filosofisk diskusjon. Jesus ble av Ånden ført ut 
i ørkenen for å bli fristet av djevelen. Matt 4,1-11. 
For mange inneholder livet mer enn nok av lidelse og prøvelser.
Peter, som vet mer enn de fleste om disse ting, tar det opp i sitt første brev. 1 Pet 1,6-7. 
Vi prøves. Lutres. Våre åndelige sanser skjerpes. 
Det gjelder å være beredt, og den selvsikre lever farlig.
«Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller.» 1. Kor 10,12

Ikke bruk energien på å unngå ubehag eller lidelser. Bruk den på å være sammen med Jesus.
Med litt ekstra bibellesing hver dag i fasten rekker du å legge opp godt forråd. 
Til tøffere tider.

Når vi lever i de siste tider, så trenger vi ikke minst å minne hverandre om Jesu viktige 
anliggende. 
«Frykt ikke!»
Kanskje din faste skal være å unngå alskens nyhetssendinger? Hold deg i alle fall borte 
fra alskens konspriasjonsteorier. Hva går de ut på – annet enn å skape frykt?
Den hellige ånd gjør ikke motløs, men bygger opp.

Vi står midt i en kamp. Men hvordan kjemper vi? Sloss du mot den onde, så vil krampa 
snart ta deg.

Sammen med Jesus. Det er strategien. Han må føre den striden.

Du innbys til fastens stillhet og ro hos Jesus som skjerper våre åndelige sanser.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Søndagshilsen
Kjetil Karlsen 


Et par gratis fastetips.

1.    Hva med å la formiddagsmaten bli en havrekjeks til en kopp kaffe med et par kapitler fra bibelen. I løpet av fasten blir det et helt lite lager av «nødproviant».

2.    La oss regne med 30 «enheter» i menigheten, og hver av disse sørget for å invitere minst en på kaffe to ganger på 40 dager (evt en spasertur), så ble det med en gang 60 samtaler. Åndens muligheter.
 

Powered by Cornerstone