Mark 9,2–13 Disiplene får se Jesu herlighet

2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,  
3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.  
4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.  
5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»  
6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.  
7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»  
8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde.
11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»
12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?
13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

God søndag!

I dag tar Jesus tre av sine disipler med på noe kjent? Dette har mange av oss på en måte vært midt oppe i veldig lenge.
Jesus tar dem med avsides. De trengte det midt i en travel hverdag. Ja, han trengte det selv også. 
Når selv han trenger det, viser det oss at dette er viktig. Å være alene med Jesus. Bare være der. Slippe alt. Da risikerer vi også å møte oss selv. Orker vi ikke møte oss selv, orker vi knapt møte Kristus heller.
Stillhet. «-opp i fjellet for å be» sier Lukas. Luk 9,28

Men akkurat nå da…? 
Nå som vi på så «helselaust vis» tas avsides?
Vi skal være varsom med å kalle det lidelse, men mange lider av ensomhet. Velger vi å trekke oss tilbake er noe helt annet enn å tvinges til ensomhet. 
Lider du av dette, så ikke nøl med å la noen i menigheten få vite det. Vi er her for hverandre, uansett hvordan situasjonen er.
Noe positivt kan kanskje komme ut av pestens elendighet. Kanskje ser vi hva fellesskapet virkelig betyr? Vi trenger hverandre. Trenger fellesskapet rundt Kristus.

I dag er det er Kristi forklarelsesdag, men alt det vanskelige forklares ikke. Det er Kristus som forklares. Han forvandles, slik at vi kan se litt av hvem han er. Nå så disiplene hvem han var. Den han alltid hadde vært, uten at deres øyne oppfattet det. «Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær på jorden, kan få dem så hvite.» v 2-3. Igjen sprenger han menneskelige erfaringer. Ikke bare hvitt, men blendende hvitt. Livets lys. Verdens lys.
Han vil møte deg. Om du er aldri så ensom. Kanskje særlig da. 
Ofte blir våre glimt av han kortvarig som der på fjellet. Korte lysglimt som med vitner om en større virkelighet. Som om Gud for et øyeblikk trekker forhenget til side og lar oss ane en skjult virkelighet.
Kanskje har du fått slike glimt? Bønnesvar i nøden. Guds vink? Et mykt klapp på skuldra? Ta vare på det slik Maria gjemte ting i hjertet. Ikke alt er til å dele. Hun fikk erfare det, kvinnen som ba om et «vink» som tegn på Guds nærhet. Hun fikk det, men venninnen lo når hun fortalte det. Guds vink liksom? 
I forklarelsen på fjellet viser Jesus seg som den han er. Gud.
Men også en annen sammenheng. Med Moses og Elia får vi presentert loven, profetene og evangeliet. Guds råd til frelse. Det angår hele livet. 
Som en videreføring av de siste vers i GT. Se Malaki 4,4-6.

Hva var det så de snakket om. «De (Moses og Elia) viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.» Luk 9,31
Ikke om hvordan han skulle unngå fornedrelsen! Hvor opptatt ville ikke vi vært at det? Akkurat som disiplene. Matt 16,13-23.
Nei, han hadde noe «han skulle fullføre i Jerusalem.» Det han var kommet for. Ikke nederlag, men en seier ved det han unnlot å gjøre. Han unnlot å bruke sin makt.
Tiden var snart inne. Nå tar han en «pep-talk» som idrettsfolk gjør. Som en «time-out» mot slutten av kampen. Han, som oss, trenger fellesskap.
Er det nå så rart at disiplene blir redde? Helt i villrede? Da tier vi som regel.
Det er ikke Peters måte. Salige Peter. På en måte slått til marka, men han gir seg ikke. Han tar risikoen og vil gjerne bidra. Mange nok har harselert over hans forslag. Men er det nå så helt «borti skogen?» Bringe herligheten ned i den praktiske virkeligheten?
Den godeste Peter fikk etter hvert en forskrekkelig tabbeliste, men lot det ikke stoppe seg.  Det fikk ikke definere hans liv! Han var mer enn sine nederlag. Mye, mye mer! Mesteren så det og valgte å satse på ham.
Etterpå fikk de munnkurv. Til «menneskesønnen var stått opp fra de døde». Forsto de dette? Klarte de å holde tett? Hvem vet. Det er ikke lett å tie om slike store ting.
Klarer vi å tie om dette? Det Jesus har gjort for oss. Vi har aldeles ikke noe taleforbud. Jesus har ikke bare gjort alt for oss. Han vil gjøre mye ved oss, slik han også kunne bruke Peter.
Vi kan møte mennesker, slik Jesus gjorde.
Sakkeus er et strålende eksempel.
Dagens meditasjonsutfordring. Se Lukas 19,1-10
Hvordan møter Jesus ham som andre ville kalle grådig, sviker og tyv?
Dette viser også mye av hvem Jesus er. Forklarer ham.

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Søndagshilsen
Kjetil Karlsen