Taler/Preken 24.jan 2021 - 4. søndag i åpenbaringstiden

Preken 24.jan 2021 - 4. søndag i åpenbaringstiden

Lindeløv, Bjarne
24.01.2021
Lesetekster: 2 Mos 3,10–12; 4,10–16 Rom 9,20–24 Prekentekst: Joh 9,1–7.35b–38

Joh 9,1–7.35b–38

1 Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.  
2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»  
3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.  
4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.  
5 Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»  
6 Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.  
7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.
35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?»
36 Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
37 Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.»
38 «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

Dagens evangelium tekst er fra Johannes evangeliet det 9. kapitel som er fortellingen om helbredelsen av en blind mann. Andre steder i evangeliene leser vi også om at blinde blir helbredet slik at de får se igjen og får livet igjen. Men for Johannes settes dette under inn i den større sammenheng hvor ikke underet som under er det sentrale. For Johannes handler denne fortellingen om sannhet, om å se sannheten. For Johannes er spørsmålet: Er Jesus Kristus. Er Jesus GUD. 
Men la oss gå litt sakte fram og se for oss det vi er vitner til. Jesus ser den blinde. Han har et blikk for de som stå på utsiden, på randen av livet. Om den blinde hadde forhåpninger til Jesus, om han hadde hørt om Jesus, det vet vi ikke. Kanskje hadde han aldri hørt om ham. Han står ved veikanten, uten å påkalle seg oppmerksomhet slik som den blinde Bartimeus hadde gjort den gang Jesus kom til Jeriko Mak. 10.46. Likevel går ikke Jesus uberørt forbi ham. Mennesker ser, det som er foran øynene deres, men Herren ser hjertet sa engang profeten Samuel. Jesus så hva som rørte seg i mannen – en mann som var blind, ja han var født blind og hadde aldri sett annet enn mørket. Han var fattig og har ikke mye å håpe på. Men Jesus henvender seg til ham. Initiativet utgår fra Jesus ikke fra den blinde. Den blinde påkaller ikke Jesus og Jesus sier ikke din tro har hjulpet deg. For denne blinde tro ennå ikke. 
Veien til sannheten er brolagt med mange spørsmål og beskyldninger. Disiplene starter med spørsmålet Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Disiplene tenkte at de kanskje kunne sette i gang en interessant teologisk debatt. Står det ikke hos Moses i 2. mosebok 20,5 at Gud vil straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg. Og står det ikke et annet sted hos Profeten at: «En sønn skal ikke bære farens skyld.» Disiplene stiller spørsmålet: Hvorfor. Hvor kommer sykdom og lidelse fra, hvorfor rammes noen av en hard skjebne i livet.
Den gang tenkte man at det måtte komme et sted fra. Man tenkte i kategorier av årsak og virkning; skyld og synd. Hvor død er der er synd, og hvor det er lidelse der er det skyld. Opplevelsen av skyldfølelse og skam rå stadig. Det er et menneskelig trekk som forsterkes av vår nåtidige vitenskapelig tekniske verden. Årsaks-forskning synes å være alle steder. Men det hjelper ikke å tilskrive skyld. Slik var det ikke og slik er det ikke. Verken den blide eller hans foreldre hadde syndet. Med ordene: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham», løser Jesus sammenhengen mellom synd og skjebne. Jesus avviser denne tilnærming og tier. Han vil rive oss ut av fortiden og vil endre vårt utsyn til nåtiden og fremtiden: Guds gjerninger bli åpenbart på ham. For disiplene stiller feil spørsmål og har feil tilnærming til livet. Den som kun spør etter skyld og ser etter årsaker er som et menneske som kun bekymre seg om fortiden og blir fanget inne av denne og dens spørsmål om hvorfor og hvorfra. Jesus vil åpne vårt blikk på den blindfødte.
For den blinde betyr dette at han blir satt fri fra fordømmelsen, og satt fri fra den neppe bærbare forestilling at hans skjebne er en Guds straff. For ham åpnet det seg en framtid – en framtid hvor Gud ville åpenbare seg i hans liv. Jesus er den som fullbringer Guds verk. Han kom inn i vår verden for nettopp å bevirke dette: Syndernes tilgivelse og evig liv. Joh. 5,24 «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.» Hos Markus har vi en lignende fortelling hvor mannen som var lam får hører Jesus si: Dine synder er deg tilgitt, ord som falder før helbredelsen. Og da menneskene rundt ikke trodde ham; at han hadde denne fullmakten, så helbreder Jesus den lamme mannen. 
Også her hos Johannes handler det ikke først og fremst om helbredelsen, men om Jesu Fullmakt. Å helbrede et menneske som har vært blind fra fødselen av til dette kreves det mer enn et under. Det er bruk for noen fullstendig nytt blir til. Til dette har vi bruk for en guddommelig fullmakt. Har Jesus denne? Ja, dette levner Johannes ingen tvil om at Jesus har.
Det ble lys for alle mennesker som bebor jorden. Men det ble også lys for den bilde mannen. Også han skulle få del i Guds gode gaver som han har skjenket menneskeheten. Jesus viser gjennom underet sin Guddommelige fullmakt, han viser at han gjør bruk av den, men han gjør også et tegn som viser oss at det eksistere en overnaturlig virkelighet. Hendelsen åpner våre øyne for at Guds handlinger rekker langt utover det vi kan fatte og forstå med vår forstand. Derfor er dagens tekst like aktuell i dag som den var da. For hvordan er dagens virkelighet i det norske samfunnet? I dagens samfunn regner vi ikke med Gud. I beste fall er Gud fraværende for det moderne mennesket. Tør vi i det hele tatt snakke om at vi regner med Gud som en aktiv kraft i våre liv? Tiltror vi Gud noen plass i samfunn og liv i dag? Vi mister evnen til å se Gud midt iblant oss, når vi ikke regner med at Gud handler og når vi lukker Gud ute av vår erfaringshorisont. Gjør vi det blir våre religiøse erfaringer et blindområde for oss. 
Fra staten av sitt evangelium er Johannes tydelig på at Jesus og Gud Far er et (10,30). Jesus er lyset som kom inn i verden. Dette sier Jesus også om seg selv (1,4-9): Jeg er verdens lys (8,12), men tidsvinduet er trangt. Og Jesus advarer disiplene: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere (Joh. 12,35). Kun et kort øyeblikk, så blir det natt. Når skjer det? Da Judas forlot kveldsmåltidet hedder det og det var natt (Joh. 13,30). Mørkets makter griper etter lyset. Men Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det (Joh. 1,5). De er blinde. Blinde av hat og fanget i sin egen forblindelse. De prøver å gripe ham, men forgjeves. De oppnår kun det motsatte. Lyset og livet vil utbrede seg stadig mer. Gjennom alle de som tror på ham: Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys (Joh 8,12).
Men hvordan få Jesus oss til å se? Det er en bemerkelsesverdig beskrivelse vi få i dagens tekst. Jesus spyttet på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Jord, støv, møk, og hvorfor tildekke øynene til den blinde? Han kan jo ikke bli mer blind. Vi må forstå dette symbolsk. Det Jesus gjør henspiller på skapelsen og skapelsen av Adam. Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i mennesket (1.mosebok 2,7). Av jord er du kommet, av jord skal du igjen oppstå. Jesus ta en klump jord i sin hånd og får den blinde til å se. Av jord ble mennesket skapt og nå skulle den blinde bli helbredet ved hjelp av jord. Det Jesus gjør med den blinde, hvordan han forandre den blindes liv er som en nyskapelse. Også neste steg passer til denne forståelse, når Jesus ber de blinde vaske seg i Siloah dammen. Johannes gjør bruk av et ordspill her for Siloah kan bety den sendte og peker på Jesus selv som den Messias som Gud har sendt til mennesker. I dette bilde ser vi også dåpen. Han badet seg der som et tegn på at vann og ånd skulle gjenføde ham. Den blinde erfarer gjennom Jesus en ny begynnelse som for den blinde åpner en helt ny begynnelse. Som Paulus sier det i 2 kor.5,17: «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Den blinde blir seende. Den blinde kunne for første gang se – for første gang i hele sitt liv. Det var en ubegripelig hendelse, en engangs hendelse. 
Men hans naboer kan ikke fatte det som skjer og noen vil ikke tro det. De er fanget av sin blindhet og forblendet av den. De blinde blir seende, og de seende blir blinde. Slik er det også i dag. Det finnes mennesker som sier: Jeg tror kun det jeg ser. Men ser de? De stirre og stirre, men er fanget inne i det de tror de ser. Joh 9,39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Vi kan fornemme at vi plutselig står overfor en avgjørelse. La oss bli opplyst, la oss åpne oss for det som Herren har sagt og la oss etterfølge ham som troende. For det første dreier det seg om at den binde bokstavelig nå kunne se. Men når det gjelder troen er han fortsatt blind. Men her sørger Jesus for i overført betydning at han blir seende. Dette skjer i flere skritt: Gjentagende ganger tok Jesus initiativet og til slutt åpenbarer Jesus seg for mannen som var blitt helbredet og åpenbarer seg som menneskesønnen. Den tidligere blinde mannen bekjente da: Jeg tror og han kastet seg ned foran ham. Jesus gir ham det mest verdifulle som han kunne motta – troen. 
Dette er også vår utfordring i dag: Var vi blinde og er vi nå blitt seende? Eller mener vi – som fariseerne – at vi er seende som kjenner sannheten og lukker oss selv ute fra det som Jesus sier? Var vi seende og er dog blinde? Lys eller mørke – det er spørsmålet, som presser seg på oss. Gjennom Herren er vi blitt lys og som lysets barn skal vi leve, sier Paulus i Efeserbrevet 5,8. Da dreier det seg ikke kun om vår egen frelse – men også om at vår neste, vårt medmenneske skal bli seende. Jesus Kristus har gitt oss en viktig oppgave, også vi skal være lys i verden – og skal gi liv og håp til verden. La Jesus gjør oss seende og vis oss vår blinde a
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. 
Amen
 

Powered by Cornerstone