Joh 1, 1-14 Ordet blir menneske

1 I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.        
          Det som ble til
4 i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
5 Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.
6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud.
          Navnet hans var Johannes.
7 Han kom for å vitne.
          Han skulle vitne om lyset,
          så alle skulle komme til tro ved ham.
8 Selv var han ikke lyset,
          men han skulle vitne om lyset.
9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud.
14 Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.


 

Vi feirer jul i ydmykhet, med takk og glede. La oss reise oss og stemme i vårt høytidsvers: Høytidsvers: «En frelser er oss født i dag.» (N13. 41): 
En frelser er oss født i dag, i mennesker Guds velbehag, Gud være pris og ære! Nå er han født i Davids stad; den sønn som englene tilbad, velsignet evig være! Min sjel, kjenn vel denne nåde fri fra våde, mett ditt øye nå med lyset fra det høye! 

I 1. Joh. Brev 1.1 leser vi «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord.»  Kjære menighet. Juledagens evangelium er konkret og mer, med det er ikke blitt til fordi mennesker ville det, det har ikke oppstått i menneskers tanker.
Nei Johannes forteller oss at Guds Sønn var til lenge før sin fødsel, at han var bestemt til dette oppdraget, og gikk inn i det av egen fri vilje. Det var ikke menneskers forventninger eller menneskers tanker som gjorde Jesus til den han var. «Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham.» Og vi kan legge til ordene fra Kolosserbrevet: «I ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter - alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.» Kol 1,16f.
Johannes stemmer i med en hymne om livets betydning og urgrunn. Først skildre han en tragedie: At opphavet til alt liv opplever at skapningen avviser sin skaper. Skapningen avviser Logos, det skapende ord. Det ord som i munnen til menneskesønnen skaper om vann til vin, det ord som tiltaler kvinnen ved Jakobs brønn og åpenbare livet for henne og setter hende fri. Dette skaper ord avviser skapningen.
I begynnelsen, en ny begynnelse. Ordene i dag kommer til oss, store ord kommer til oss som en bratt bakke. Er ordene for store for oss til at vi kan ta dem inn over oss. Dur de for oss som for det meste lever helt vanlige liv eller skyver jeg ordene litt bort fra meg i dag og hellere tenker at jeg bare kan ta dem opp og forsøke å gå inn i dem på en noe senere tidspunkt. Eller tillater jeg meg å la denne lovsangen fra Johannes finne gjenklang i mitt liv
For Johannes synes alt klart og åpenbart: Kristus er Alpha og Omega. Han er begynnelsen og slutten. I ham er frelsen. 
Vi forholder oss gjennom livet til mange ulike fortellinger. Er det noen av disse vi tenker har potensial til å forandre våre liv, og lar videm få betydning for oss. Er det noen av disser fortellinger som gir en ny vending for og i våre liv. Hva er en god begynnelse? Har vi noen ganger opplevd i livene våre å få oppleve en ny begynnelse?
Noen vil kanskje nevne da du ble født. Her kan du leve deg inn i de historier og bilder som dine foreldre og besteforeldre maler opp for deg. Dette er fortellinger som veves inn som en ny tråd inn i livets teppe som setter meg inn i en ny og større sammenheng og gir meg mulighet til å forstå meg selv på nye måter. 
Noen andre vil tenke på historier fra voksen tid. En historie som definere meg var da jeg ble forelsket og startet en reise hvor vi var to. Når vi ser på denne reisen bakfra kan vi se at vi har gjort noen stopp på ulike stasjoner, stasjoner som ikke nødvendigvis var planlagt og heller ikke uttenkt. Når vi er blitt gamle sammen ser vi tilbake på en livsvei, hvor det vi verdsetter mest kanskje er det vi gjorde gjennom de valg vi ikke nødvendigvis gjorde bevist, men som bare ble lagt i vår vei. Ofte planlegger vi mennesker det nye og vi prøver å se for oss det nye som så mye bedre enn det som er. Men ser vi på livet i retrospekt hva var det som gir livet sin verdi var det det som framsto som det planlagte eller var det der vi opplevde motstand, og måtte ta noen omveier.
De historier som definere oss og gir oss mening og setter oss inn i en større sammenheng gir Johannes oss i dag. Men vi stanser ikke bare opp overfor en stemning. Vi stanser opp over for Gud som ble menneske, Gud som kom i skikkelsen av Jesus Kristus. Ytre sett en mann som først fikk tilhengere, for siden å bli forlatt og ble ensom, kun støttet av en liten flokk disipler. Hvilken herlighet var folk i stand til å se?
I utgangspunktet sier Johannes at hans egne ikke så denne herlighet. Menneskelig talt kan vi sette oss inn i skuffelsen over når vi opplever ikke å bli forstått eller hørt eller å bli tatt imot. Når vi bestreber oss på å formidle noe og ikke lykkes med det. Kanskje fordi de andre i sine tanker er et annet sted eller rett og slett ikke forstår det vi ønsker å meddele.
Julen og Johannes gjennom sitt evangelium viser oss en annen mulighet, men en mulighet som ikke er ny. Nemlig å ha tillit til Guds ordet, Jesus Kristus, å våke å invitere ham inn i livet. For alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. Men her handler det ikke om et medlemskap som vi kan tilslutte oss ved å gi et eller annet bidra. Nei han ga dem makt, en fullmakt å bli Guds barn. Det blir vi ikke ved fødsel og heller ikke får vi tilgang ved å bemektige oss det, eller ved å tiltvinge oss det. Kun Gud kan gi oss det. Og nå er han der. Og vi er der. Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. Vi kan erkjenne hvor herlig han er, hvor enestående han er. Det er ikke noe som er ham lik. «Og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» Har vi i våre liv tatt til oss Guds herlighet, Guds sønn den enbårne? 
Jesus Kristus er Guds ord, en del av Gud. Han alene er i stand til kan etablere relasjonen til oss mennesker. Julen handler om felleskap og Julen muliggjør det Jesus sier når han tale om fellesskapet mellom far og sønnen. "Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss", sier Jesus til oss i dag. Det er et fellesskap som ikke skiller seg fra det fellesskap som i opprinnelsen var mellom far og sønnen
Guds Nåde og barmhjertighet kan fylle våre tomme hender kan fylle livet med mening. Gud går ikke fra oss, Gud lar ikke sin verden forbli farløs, men han opplyser og fyller verden med sitt for alle synlige Ord: Jesus Kristus.
«Kom la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født her inne i hjertes dype grunn»
Med disse ord fra salmedikteren vil jeg ønske oss alle en riktig glede Jul.
Amen