Taler/Preken 6.des 2020 - 2. søndag i advent

Preken 6.des 2020 - 2. søndag i advent

Nordkil, Geir
06.12.2020
Lesetekster: Jes 65,17-19, 1.Kor 15,50-57 Prekentekst: Luk 21,27-36

Guds rike er nær, våk og be
27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.
28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»
29 Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær!
30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær.
31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær.
32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere
35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden.
36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»

Heldigvis er jeg ikke alene i verden. Da tenker jeg ikke bare på at jeg har Anne og ungene, familie, menighet og kollegaer. Men akkurat nå er jeg takknemlig for at det er flere som har forberedt taler/tanker omkring denne teksten, og som har delt det med oss andre. For meg har også det de har delt vært med på se det som er overskriften for denne søndagen inn i denne teksten, overskriften er «forventningens søndag». 

Dette er en type tekst som fort kan fylle oss med frykt. Men, uten å ta bort alvoret i denne teksten så håper jeg at den vel så mye kan fylle oss forventning. 

Forventning til hva; En forventning som strekker seg lenger enn til julaften, og det å feire Jesu fødsel. Noe som absolutt er grunn nok til forventning. I dag forventing til Jesu andre komme, når han kommer igjen for å skape allting nytt. Han kommer ikke for å gjøre ende på alt, når han kommer igjen er det ikke slutten. Det er begynnelsen, begynnelsen på en ny tidsregning, eller da kan vi egentlig slutte å følge med på klokken, eller kalenderen, for da er det evighet. Da skaper han alt nytt, han setter alt i rette stand.

For noen er det en stor glede, virkelig noe å se fram til, mens for andre er det slutten på deres epoke. 

«Likesom julen ikke bare er for små hjerter, men for alle verdens undertrykte,
- så er verdens undergang ikke bare at blomsterbedet mitt blir ødelagt, nei, himmelrommets krefter skal rokkes,
- og Jesu gjenkomst er ikke bare en trussel mot mitt privatliv. Jesu gjenkomst er svaret på alle undertryktes nødrop.
Den dagen reiser Herren seg og sier: Nå får det være nok! Nå har alle mette fått tid nok til å omvende seg. Nå er det alle de sultnes tur. Alle som har ropt til meg døgnet rundt: "Gi oss i dag vårt daglige brød! Frels oss fra det onde!"»*

Dette er slutten for all undertrykkelse, urett, hat, ondskap, Det er oppreisning for alle de som har blitt undertrykt, utsatt for urett, hat og ondskap, og tid for et endelig oppgjør med de som har gjort det. Det er et løfte til alle de som lengter etter denne dagen, den kommer – Jesus kommer igjen for å ta dette endelige oppgjøret med uretten. Da er det rom for et «halleluja», og ikke et bare et forsiktig lite – men å virkelig å la gleden bryte fram.

«Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet. For da skal dere snart bli satt fri.» Hvis du går med bøyd hode er det lett for å ikke få øye på at du har himmel over livet. Du ser bare det som er nærmest, små bakker blir store, små bølger blir store og du ser ikke himmelen. Løft blikket, se på Jesus, se at det er han som kommer, det er oppfordringen til oss i dag. Det er ikke bestandig så lett, sier du (og noen ganger jeg også). Da har jeg godt nytt til oss. Gud har gitt oss hverandre. La oss hjelpe hverandre til å løfte blikket, og feste det på han. Midt i våre liv, om vi ikke hver dag tenker på at/når han skal komme igjen, så la oss holde blikket festet på han slik at vi også kjenner han igjen når Han kommer.

Han som kommer er han som du (forhåpentligvis) kjenner fra Guds Ord. Det er han som kommer nå også. Han har ikke forandret seg, han er ikke blitt mindre glad i deg. Han kommer nå for siste gang, for å ta deg inn i sitt fellesskap. Løft hodet, og se at det er Han som kommer. Det kan være skremmende, for han er hellig og rettferdig. Men, han kaller oss til å løfte blikket og se at det er Han som kommer. Han som har hjulpet deg gjennom livet, som har båret dine tunge byrder og gitt deg hvile, han som bar alle dine synder opp på korset for å forsone oss med Gud. Det er om han som var villig til å gi sitt liv for deg, jf Joh 3,16 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Nå kommer Han for å sette deg fri. Joh 8, 36 «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri». Aldri blir det mer virkelig enn den dagen da han kommer igjen.

Hvordan skal vi være klar til den dagen han kommer, «vær på vakt» - sier dagens tekst. Vi vet ikke når den dagen kommer, hverken for hver enkelt av oss at livet tar slutt, eller at Jesus kommer igjen. Men, vi vet at det kommer, og så blir spørsmålet hvordan kan vi være forberedt. Hvordan kan vi unngå at vårt hjerte blir sløvet av «rangel og drikk og dagliglivets bekymringer», som jeg tenker er et uttrykk for alt det i livet som får plass foran Gud.

Det handler grunnleggende sett bare om en ting, så lett – og likevel noen ganger så vanskelig. Det handler om å holde seg nær til Jesus. Hvordan kan vi holde hos nær til Han? Vi kan vende oss (tilbake) til de 4 B-ene, Bibel, bønn, brødsbrytelsen (nattverd) og broderfellesskap (menigheten, det kristne fellesskapet). Hvis vi tar til oss den næringen for våre liv som det er å finne i Guds Ord, lar Gud få være en naturlig del av hverdagen gjennom å dele alt med han i bønn. At vi i nattverden tar i mot det Jesus har gjort for oss, da han døde og sonet våre synder. "Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod." (Åp 7:14). Og at vi lever i det kristne fellesskapet, hvor vi kan få og gi hjelp til å leve i fellesskap med Gud og med hverandre. Da vi kan være våkne på den dag da Herren kommer. Ikke fordi vi har prestert en sterk og klar tro, men fordi vi holder oss nær til han. (Og så utfordrer denne tiden oss på hvordan vi kan være fellesskap, men vi skal ikke slutte å være fellesskap.)

«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå». Det er Guds løfte til oss i dag. Jesus er i går, og i dag den samme, ja til evig tid. Hans Ord står fast. Han har ikke glemt oss, teksten i dag som peker fram mot Jesu andre komme hjelper oss til å se at Jesus var ikke bare en som kom en gang, ble født i en stall, levde sitt liv, døde, sto opp og dro tilbake til himmelen og så ble han borte. Teksten er en påminnelse om at han ikke har glemt oss. Han ser oss, han ser vår nød og vår trengsel, han ser vårt mørke, og en dag kommer Han igjen for å skape allting nytt.

Avslutningsvis vil jeg låne noen ord fra Jostein Ørum om denne teksten: «Vi har kalt det endetidsprofetier. Jeg vil begynne å kalle det sommertidsprofetier i stedet. Når Jesus kommer igjen er det ikke for å runde av, men for å virkelig begynne. Sommeren kan endelig folde seg ut.»

Den sommeren ser jeg fram til, og det håper jeg du også gjør.

Ære, være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen


*Sitat hentet fra en tekstgjennomgang av søndagens tekst av Harald Kaasa Hammer på foross.no 
 

 
Powered by Cornerstone