Saligprisningene
 1 Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.
 2 Han tok til orde og lærte dem:          
 3 «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.          
 4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
 5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
 6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
 7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
 9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.          
 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Det er en rik tekst vi får dele i dag. Og teksten rommer mer enn hva det er plass til i en tale på en gudstjeneste. Alle dybdene i denne teksten får du nok ikke i dag, men vi får likevel stole på det som står i Jesaja 55, 11 «slik er mitt ord som går ut av min munn: det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til»

Ordet «Salig» – forklares i kommentar i Bibelen med «hebraisk uttrykk der et menneske gratuleres med sin lykke i nåtid eller framtid». Det er fort gjort å tenke at det her snakkes om lykke i framtiden, en gang i himmelen. Og det gjør det også, det handler om den dagen da lykken – ja, alt – skal være fullkomment. Jeg tror ikke vi greier å forestille oss hvordan det blir, fullkomment: Ingen sykdom, død, sult, nød, ingen tårer og savn, gater av gull og evig sammen med Gud – han som er kjærlighet (1. Joh 4,8), og Gud har gjort klart en plass der for akkurat deg og for meg, Joh 14,2 – «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?  3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.»
Men lykken er ikke bare noe som venter oss der framme, en gang, det er også her og nå. Selv om lykken ikke er fullkommen, så er den her og vi kan få oppleve den midt i våre liv. Ikke fordi livene er uten sorg, problemer, nederlag osv, men fordi Gud går med og vi kan få oppleve lykken i det. Fil 4,4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» er ikke et løfte om et sorgfritt liv som bare er glede, men en oppfordring til å glede oss over det vi har fått av Gud og som vi har her og nå – midt i livet også når det er vanskelig. 

Hvem er det som er «salige» - som gratuleres med denne lykken, hvem kan få ta del i denne gleden. Det er ikke de som har flest «likes» på Facebook, eller flest følgere på Instagram eller andre sosiale medier. Det er mye bra med sosiale medier, men det kan fort skape et feil bilde av hvordan livet er, og hva/hvem som er verdifulle. Men, dette er jo ikke noe som kom med Facebook, at vi mennesker rangerer hverandres verdi – og ofte ender det ut med at det er de som lykkes om vi tenker har mest verdi – de rike, de som lykkes i idrett, de som lykke sosialt osv. Men slik rangerer ikke Gud. Vi kan f.eks lese i Luk 15, om verdifull den ene er for Gud. Og i fortellingen om sønnen som kom hjem så ser vi tydelig at det er ikke fordi han har lykkes med livet denne sønnen er verdifull for Gud, han har sløst bort hele arven og levde til slutt blant griser, men han er sin fars sønn. Og det var han faren lengtet etter, og slo armene omkring og gledet seg over var kommet hjem. Slik har hver og en av oss også sin verdi, fordi vi er skapt i Guds bilde. Og Gud lengter etter hver eneste en av oss. Han lengter etter å ta i mot oss, slå armene omkring oss og si at vi kan regnes som salige.

Det er mulig, ved første øyekast, å lese dagens tekst slik at det er de som får det til som er salige, de som greier å være barmhjertige, skape fred, være rene av hjertet. Men, dette er ikke en tekst om hva vi skal prestere, men om fellesskapet med Jesus og resultatet av å leve nær han. Teksten, fra v 3, begynner med de som har behov, fattige i Ånden og har en referanse til Jes 57,15 som vi har hørt fra tidligere i dag « I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.». Salige er de som ikke har noe, men som får komme til han – med sine liv og nederlag, så vil de få kjenne lykken av å ta i mot av det han vil gi. 

Trøst, når de sørger. Kanskje akkurat i dag er det mange som kjenner på det, sorg – over de som ikke lenger er blant oss, de skal trøstes. Hos Jesus er det trøst å finne, trøst er ikke det samme som at sorgen og savnet blir borte, men mer at noen er der sammen med deg i sorgen og savnet. Gud vil være sammen med deg, og gi deg trøst.

Så fortsetter teksten med at salige er de som har ulike menneskelige egenskaper (ydmykhet, barmhjertighet osv). To ting om disse; dette er ikke en liste over hva vi presterer, listen ligner heller til forveksling på den vi leser i Galaterbrevet kapittel 5 om Åndens frukt. Jeg tror det gir god mening å lese de slik, salige er de som lever nær Jesus på en slik måte at fellesskapet med han gir frukt i våre liv. Ja, også det å måtte oppleve forfølgelse for sin tro er en frukt av fellesskapet med Jesus, selv om det kanskje høres rart ut å snakke om det på den måten. For det andre er ikke dette en liste over hvordan vi kan beholde en fin ytre fasade, men hvordan våre indre liv blir forvandlet i fellesskap med Jesus. Og det var vel noe av det grunnleggende i Jesu mange oppgjør med fariseere og skriftlærde, at de var mer opptatt av hvordan livet deres så ut fra utsiden enn hvordan det var på innsiden. Jesus er ikke opptatt av om det ser perfekt ut på utsiden, men hva som preger vårt indre. Ordspr 4,23: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det».

På en dag som dette vender vi ofte blikk og tanker mot de som har gått foran, de som ikke lenger lever sammen med oss. I Bibelen har vi, i Hebreerbrevet kap 11, en oversikt over «forbilder i troen». Men enten det er disse «forbilder i troen», eller de som vi tenker spesielt på i dag, så vet vi at livet deres var ikke perfekt. De hadde heller ikke sorgfrie liv, men kjente både sykdom og smerte. Det var likevel ikke det som var avgjørende for om de regnes som salige. For dem og for oss handler det om en ting; felleskapet med han som er troens opphavsmann og fullender. Å tro på Han, og gjennom livets vanskelige tider la troen på han bære oss. 

I tro kunne de, og slik kan også vi i dag, midt i livet med alle dets falsetter – løfte blikket og se fram mot det Han har lovet. Se fram mot den dag da lykken, ja alt blir fullkomment.

Amen